Det Norske Akademis Ordbok

stirre

stirre 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLstirret, stirret, stirring
preteritum
stirret
perfektum partisipp
stirret
verbalsubstantiv
stirring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sti`r:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt stíra
BETYDNING OG BRUK
se intenst (på noe eller noen)
; holde blikket rettet stivt og ufravendt
 | jf. nistirre, stivstirre
EKSEMPLER
  • stirre på noe
  • stirrende øyne
  • stirre ut i luften
  • stirre fremfor seg
SITATER
  • hun stirrer ligesom indover i sig selv
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 184 1892)
  • [hun] ser stivt stirrende på ham
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 81 1899)
  • [de] stirrer længselsfuldt mod [danse]salen
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 42)
  • [han] stirrede ind i ilden
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 7)
  • huorfor stirer du?
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 312)
  • tankefuld stirrede [hun] fremfor sig uden at se
     (Alexander L. Kielland Fortuna 167 1884)
  • man kan ogsaa stirre sig blind som det heter
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker II 228)
  • stirde
     (Johan Falkberget Fimbulvinter 102 1919)
  • tredve unge, sekstenårs pikeansikter stirrer opp mot ham
     (Agnar Mykle Lasso rundt fru Luna 424 1954)
  • hun satt urørlig, han hadde låst henne med det stirrende blikket
     (Sidsel Mørck Svevet 27 1995)
  • noen ganger … satt jeg helt stille på rommet og bare stirra ut
     (Ingvild H. Rishøi La stå (2015) 47)
  • hun ble stående og stirre på premielisten lenge før hun kjøpte et lodd
     (Victoria Kielland Mine menn 119 2021)
  • jeg stirret inn i peisen og så alle de innbilte rommene inne i flammene
     (Ole Robert Sunde Langsom marmor 76 2022)
UTTRYKK
stirre seg blind på noe
se blind