Det Norske Akademis Ordbok

omslutte

omslutte 
verb
BETYDNING OG BRUK
1 
slutte omkring
; omfatte på alle kanter
; omgi
SITATER
  • musiken er operaens sjæl, texten den konkrete form, hvoraf den er omsluttet
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 244)
  • en halskjæde af gammelt, ciseleret guld, der omsluttede en række funklende topaser
     (Thomas Krag Ada Wilde 103 1896)
  • søsteren over i Amerika som hun har omsluttet med så stor kjærlighet og varme
     (Solvejg Eriksen Hele Norges Lalla 69 1945)
  • det dekorative linjespill i figuren [i maleriet] spilles opp mot de omsluttende store, rolige feltene
     (Karin Hellandsjø Jakob Weidemann og det abstrakte maleris gjennombrudd i Norge 1945–1965 76 1978)
  • endelig møttes de [flammene] og ble til en sirkel som omsluttet bålet
     (Atle Næss Kraften som beveger LBK 1990)
  • den friske natten omsluttet henne
     (Karsten Alnæs Sabina LBK 1994)
UTTRYKK
omsluttende rim
metrikk
 rim som omslutter andre rim
 | jf. kiastisk rim
2 
sjelden
 inneslutte i seg
SITAT