Det Norske Akademis Ordbok

platon

100 treff

  • likesidet

    adjektiv som har like lange sider ...
  • paideia

    substantiv kulturell oppdragelse ...
  • fagvitenskapelig

    adjektiv som gjelder fagvitenskap ...
  • sjangerblanding

    substantiv blanding (i et verk) av elementer fra forskjellige sjangere ...
  • analysemetode

    substantiv fremgangsmåte for å utføre en analyse ...
  • forskertradisjon

    substantiv tradisjon (f.eks. metode, emne) som har hevd innen et forskermiljø ...
  • pejorativ

    substantiv pejorativt, nedsettende ord, prefiks eller uttrykk ...
  • idélære

    substantiv filosofisk system (særlig fundert på en forestilling om uforanderlige ideer) ofte til forskjell fra empirisme ...
  • mutatis mutandis

    adverb med de nødvendige forandringer forkortet m.m. ...
  • vekkeur

    substantiv vekkerur ...
  • mønsterstat

    substantiv mønstergyldig styrt og ordnet stat ...
  • klarttenkende

    adjektiv som har den egenskap å tenke klart og ryddig ...
  • synskraft

    substantiv synsstyrke ...
  • toleddet

    adjektiv som består av to ledd ...
  • gjennomførthet

    substantiv det å være gjennomført, konsekvent ...
  • oppløsningstid

    substantiv tid med oppløsningstendenser (i et samfunn) ...
  • totalisere

    verb gjøre til et hele ...
  • diegese

    substantiv oppdiktet verden, univers, det som berettes, fortelles i en historie (og ikke bare beskrives) jf. mimesis ...
  • doksografi

    substantiv (systematisk eller kronologisk) fremstilling av (eldre greske) filosofiske læresetninger, teorier ...
  • fødselsøyeblikk

    substantiv øyeblikk da noen blir født ...
  • karakterfeil

    substantiv feil i noens karakter ...
  • åpenhjertet

    adjektiv ærlig ...
  • elitistisk

    adjektiv preget av elitisme ...
  • avindividualisere

    verb frata noe(n) deres/dets individualitet eller særpreg, universalisere ...
  • lovgiver

    substantiv person eller institusjon som gir lover ...
  • utsagnsforsøk

    substantiv forsøk, eksperiment som går ut på å undersøke forholdet mellom erindring og erfaring, jf. utsagn, forsøk på å formulere, utsi (noe)...
  • dialektiker

    substantiv person som er kyndig i, behersker dialektikken (som filosofisk metode), debattant som benytter seg av hårkløveri og spissfindigheter ...
  • originalverk

    substantiv kunstverk, åndsverk som er originalt, opprinnelig, til forskjell fra bearbeidelse, oversettelse e.l., originalt, særpreget verk ...
  • åndsfylde

    substantiv åndelig, sjelelig fylde, det å være, bli fylt av Den hellige ånd ...
  • platonisere

    verb slutte seg til, være i samsvar med Platon og platonismen, gi (lære, religion e.l.) preg av platonisme ...
  • antonomasi

    substantiv talefigur hvor et egennavn brukes i stedet for et fellesnavn eller omvendt (f.eks. en Krøsus for en rikmann) ...
  • ordkamp

    substantiv ordstrid ...
  • språkfilosofisk

    adjektiv som gjelder språkfilosofi (filosofisk disiplin som dreier seg om språkets vesen, forholdet mellom språk og tanke og mellom språk og logikk) ...
  • svennestykke

    substantiv arbeid som svenn utfører til svenneprøven, jf. mesterstykke, større (debut)arbeid som viser at opphavsmannen har tilegnet seg den nødvendige ferdighet ...
  • stofflighet

    substantiv det å være stofflig, konkret ...
  • platonisk

    adjektiv som gjelder Platons filosofi, som ikke inneholder noen tanke på sanselig tilfredsstillelseuforpliktende ...
  • konturløshet

    substantiv det å være konturløs ...
  • renessansedikter

    substantiv dikter som virket i renessansen og som gjenspeilte denne perioden gjennom stil og emnevalg ...
  • bildende

    adjektiv bildende kunst, bildende kunstner ...
  • ordlager

    substantiv person som lager ord ...
  • prosaverk

    substantiv litterært verk i prosa ...
  • overtalelseskunst

    substantiv stor dyktighet i å overtale, knep, kunster som man søker å overtale med ...
  • samtalekunst

    substantiv det å kunne føre en samtale, konversere, dialektikk ...
  • psykagogi

    substantiv det å føre, lede sjelen ...
  • sansemessig

    adjektiv som er tilgjengelig gjennom sansene ...
  • synskrets

    substantiv krets, linje som danner grensen for det område som synet omfatter, (krets som bestemmer) omfang, vidde av noens åndsliv og interesser jf. horisont ...
  • virkningshistorie

    substantiv virkning som et åndsverk, en idé, en tenker e.l. har hatt over tid jf. resepsjonshistorie ...
  • epode

    substantiv tredje og siste del av en ode (etter strofen og antistrofen), kortere (annen) verslinje (dimetrisk jambe) som følger på en lengre (første) verslinje (trimetrisk j...
  • ettersleng

    substantiv attpåsleng, etterstev, benkrok satt bakfraufint (verbalt) angrep ...
  • historisisme

    substantiv tendens til å fremstille og forklare kultur (rett, moral, religion) som et foranderlig produkt av historisk utvikling ...
  • orfiker

    substantiv tilhenger, dyrker av orfisisme ...
  • nytestamentlig

    adjektiv som gjelder eller tilhører Det nye testamentet ...
  • sentensiøs

    adjektiv som består av eller minner om, er formet som sentens ...
  • tilskynde

    verb (prøve å) få, drive (noen) (til å gjøre noe) ...
  • særmerkt

    adjektiv særpreget ...
  • universalia

    substantiv begreper som kan brukes om alle enkeltindivider innen en klasse, art, slekt, språktrekk som er felles for alle språk ...
  • ad absurdum

    adverb til det absurde eller meningsløse ...
  • dekonstruere

    verb gjennom analyse oppløse (begrep, forestillingsmønster, idéinnhold e.l.) i dets enkelte bestanddeler ...
  • daimonisk

    adjektiv som gjelder daimon(er), gud(er), guddom(mer) ...
  • gjenerindre

    verb erindre, minnes om igjen ...
  • sjangerbilde

    substantiv sjangermaleri jf. bilde ...
  • utsagnskraft

    substantiv kraft til å uttrykke, utsi, jf. utsagn, signifikans ...
  • uekthet

    substantiv det å være uekte ...
  • platonsk

    adjektiv som gjelder eller stemmer med Platons lære, filosofi, som ikke inneholder noen tanke på sanselig tilfredsstillelse ...
  • diktform

    substantiv form som et dikt, form som gjennom metrikk, strofeinndeling, struktur o.l. kjennetegner en viss type dikt jf. versform og sonett, rondeau ...
  • foraktelig

    adjektiv som er preget av, viser forakt, som er gjenstand for foraktsom foraktes, som fortjener forakt ...
  • ordveksling

    substantiv (følelsesladet, hissig) samtale, dialog jf. ordskifte ...
  • peripeti

    substantiv avgjørende vendepunkt, især i et drama ...
  • postludium

    substantiv stykke som spilles til utgang (og avslutter en gudstjeneste), til forskjell fra interludium, preludium, avsluttende del (av f.eks. tekst) ...
  • sjelevandring

    substantiv sjelens frigjørelse fra legemet ved døden og overgang i et nytt legeme ...
  • tenken

    substantiv det å tenke, tenkemåte ...
  • eudaimoni

    substantiv lykksalighet, lykketilstand (som det høyeste gode som alle mennesker streber etter) ...
  • filosofihistorie

    substantiv fremstilling av filosofiens historie og utvikling, især den vestlige filosofi ...
  • fortolkning

    substantiv det å fortolke(s), det å tolke, fremføre (musikkstykke, sangnummer) (på en bestemt måte) ...
  • gudsforhold

    substantiv forhold, relasjon som et menneske har til Gud eller til forestillingen om en guddom ...
  • innrim

    substantiv rim mellom et ord inni verset (verslinjen) og det siste ordet i det (den) til forskjell fra hhv. midtrim og enderim ...
  • løgnaktighet

    substantiv det å være løgnaktig, løgnaktig utsagn, påstand e.l. ...
  • opp-piske

    verb piske (særlig egg, fløte) slik at det får større volum, frembringe en kunstig eller hysterisk stemning, situasjon ...
  • proemium

    substantiv fortale (til et skrift) ...
  • tankeform

    substantiv språklig form som en tanke kan opptre i, intellektuell holdning, posisjon, ideell, abstrakt form ...
  • aristotelisme

    substantiv filosofisk strømning eller tenkemåte som er utgått fra eller påvirket av Aristoteles’ teorier og begreper til forskjell fra platonisme ...
  • monstrøsitet

    substantiv det å være monstrøs, eller noe som er monstrøst, uhyrlig, vederstyggelig handling eller foreteelse ...
  • sibylle

    substantiv spåkvinne, seerske med evne til å gi spådommer eller orakler under inspirasjon av en gud (særlig Apollon), (gammel) spåkone ...
  • gartner

    substantiv person som har hagebruk til yrke, jf. anleggsgartner, person som røkter og driver frem noe verdifullt, fugl i familien gartnerefamilie av spurvefugler med hann som bygger kun...
  • maieutikk

    substantiv filosofisk metode utviklet av Sokrates hvor selvstendig erkjennelse oppstår hos en samtaleopponent ved at man stiller denne spørsmål ...
  • rapsode

    substantiv omvandrende sanger som foredrar episke dikt ...
  • kulturpersonlighet

    substantiv (kjent) person med en viktig posisjon i kulturlivet ...
  • etterfølger

    substantiv person som kommer, følger etter en annen (i stilling, verv e.l.), etterkommer, person (eller institusjon) som tar noe(n) til mønster, som tar opp arven etter noe(n) jf...
  • faretruende

    adjektiv som virker truende jf. illevarslende ...
  • kardinaldyd

    substantiv hver enkelt av hoveddydene visdom, mot, måtehold og rettferdighet (som sammenfatter de tre første), hver enkelt av hoveddydene tro, håp og kjærlighet, s&ael...
  • syntaktisk

    adjektiv som hører til, er egen for eller gjelder syntaks jf. grammatisk, semantisk ...
  • causa sui

    substantiv årsak til seg selv til forskjell fra prima causa ...
  • muse

    substantiv gudinne for en vitenskap eller kunstart, en (lyrisk) dikters inspirasjon og diktergave eller diktekunsten generelt ...
  • pendant

    substantiv motstykke ...
  • rapsodi

    substantiv dikt fremført av rapsode, bruddstykkeaktig, springende fremstilling (i dikt eller prosa) musikkstykke i fri form, med variert temastofffantasi over (bruddstykker av) kjente mel...
  • forvirre

    verb gjøre usikker, uklar, fortumlet, føre vill moralsk jf. forville ...
  • platoniker

    substantiv tilhenger av Platons lære, jf. nyplatoniker, person som minner om en platoniker ved sin verdensfjerne idealisme ...
  • platonisme

    substantiv (retning, strømning påvirket av eller beslektet med) Platons lære jf. nyplatonisme ...
  • avskygning

    substantiv skyggebilde, sjattering, måte en gjenstand kun viser seg fra en bestemt synsvinkel på og dermed ikke kan observeres i sin fulle kompleksitet for persepsjonen jf. fenomen...
  • akademiker

    substantiv person som tilhørte den filosofiske skolen i Athen, som ble grunnlagt av Platon, person som studerer eller har studert ved et universitet eller en høyskole, person i ak...

Viser treff 1 til 136 av 136 totalt