Det Norske Akademis Ordbok

fortolkning

fortolkning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; fortolkningen, fortolkninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fortolkningen
ubestemt form flertall
fortolkninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårtå´lkniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til fortolke, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 det å fortolke(s)
; forklaring
; ord, utredning e.l. som man fortolker noe med
EKSEMPEL
  • forkaste alle tidligere fortolkninger
SITATER
  • i kvæld gav han … dette en egen fortolkning
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 261)
  • har ikke Platon … kastet fortolkningens lys over det hele?
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 100 1873)
  • [vi] hadde svært forskjellige fortolkninger av visse ting vi var sammen om å oppleve
     (Jostein Gaarder Slottet i Pyreneene LBK 2008)
2 
det å tolke, fremføre (musikkstykke, sangnummer) (på en bestemt måte)
SITAT
  • min tro på Debussys musikk er plutselig svekket, sammen med min tro på min egen fortolkning av den
     (Ketil Bjørnstad Til musikken LBK 2004)