gartner
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; gartneren, gartnere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gartneren
ubestemt form flertall
gartnere
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
fra eldre tysk Gartner (nå Gärtner), avledet av Garten 'hage'
BETYDNING OG BRUK
1
person som har hagebruk til yrke
| jf. anleggsgartner
SITATER
-
en markblomst, der af gartneren tages op af sin tørre grund og henplantes i en bedre jordbund(Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,6 161)
-
lukingen og vanningen og gjødslingen og omplantingen i drivhusene ble foretatt av gartneren(Hilde Hagerup Lysthuset LBK 2005)
2
overført
person som røkter og driver frem noe verdifullt
EKSEMPEL
-
en kulturens gartner
SITAT
-
sprogets gartner, sier [dikteren], «må beskjære, vanne og verne mot ugress og skyggende tornekratt»
3
zoologi
fugl i familien gartnere
3.1
i flertall
gartnere
familie av spurvefugler med hann som bygger kunstferdige
og dekorerte løvhytter for å tiltrekke hunner
| vitenskapelig navn Ptilonorhynchidae