Det Norske Akademis Ordbok

gartner

gartner 
substantiv
BØYNINGen; gartneren, gartnere
UTTALE[ga´rtnər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra eldre tysk Gartner (nå Gärtner), avledet av Garten 'hage'
BETYDNING OG BRUK
1 
person som har hagebruk til yrke
 | jf. anleggsgartner
SITATER
  • en markblomst, der af gartneren tages op af sin tørre grund og henplantes i en bedre jordbund
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,6 161)
  • lukingen og vanningen og gjødslingen og omplantingen i drivhusene ble foretatt av gartneren
     (Hilde Hagerup Lysthuset LBK 2005)
2 
overført
 person som røkter og driver frem noe verdifullt
EKSEMPEL
  • en kulturens gartner
SITAT
  • sprogets gartner, sier [dikteren], «må beskjære, vanne og verne mot ugress og skyggende tornekratt»
     (Asbjørn Aarnes (red.) Poetikk fra Platon til Valéry 101 1986)
3 
zoologi
 fugl i familien gartnere
; løvhyttefugl
3.1 
i flertall
 
gartnere
 familie av spurvefugler med hann som bygger kunstferdige og dekorerte løvhytter for å tiltrekke hunner
 | vitenskapelig navn Ptilonorhynchidae