sibylle
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; sibyllen, sibyller 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sibyllen
ubestemt form flertall
sibyller
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[siby`l:ə]
ETYMOLOGI
fra latin sibylla, opprinnelig egennavn
BETYDNING OG BRUK
1
om gresk-romerske oldtidsforhold
spåkvinne, seerske med evne til å gi spådommer eller orakler
under inspirasjon av en gud (særlig Apollon)
SITATER
-
Aeneas, det romerske folks grunnlegger, kommer til Cumae og får Sibyllens hjelp til å komme inn i de dødes rike
-
den kuméiske sibylles grotte
-
før Kristus kom til verden, tilhørte patriarkene, profetene, noen konger, Platon og sibyllene de utvalgtes krets
2
litterært, foreldet
(gammel) spåkone
SITATER
-
da korse sig de gamle sibyller, som har plads paa gulvets sorte skamle(Henrik Wergeland Samlede Skrifter II,1 87)
-
vis sibylle og inspirasjonskilde