antonomasi
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; antonomasien, antonomasier 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
antonomasien
ubestemt form flertall
antonomasier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[antonomasi:´]
ETYMOLOGI
fra gresk antonomasia, grunnbetydning 'det å kalle med nytt navn', av ant- og onomasia 'betegnelse, uttrykk'
BETYDNING OG BRUK
retorikk
talefigur hvor et egennavn brukes i stedet for et fellesnavn
eller omvendt (f.eks. en Krøsus for en rikmann)
SITAT
-
jf.Du Bellay … anbefaler den parafraserende omskrivning, antonomasie-figuren, som retorikerne kaller den