Det Norske Akademis Ordbok

pendant

pendant 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; pendanten, pendanter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pendanten
ubestemt form flertall
pendanter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[paŋda´ŋ:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk pendant, presens partisipp av pendre, av latin pendere 'henge'; via betydningen 'opphengt maleri som danner motsykke, sidestykke til et annet'
BETYDNING OG BRUK
mest overført
 motstykke
; sidestykke
SITATER
  • den norske jordlov faar formodentlig en dansk pendant
     (Morgenbladet 1929/357/1/1)
  • den forviste Edgar … er pendant til Cordelia
     (Lorentz Eckhoff William Shakespeare 31 1939)
  • en ide, hvis stoflige pendent vi snart skal se med prægtig vælde reise sig i veiret
     (Olaf Bull Ignis ardens 30 1932)
  • secession-bevegelsen var en kulturell pendant til engasjementet for sosialismen
     (Elsbeth Wessel Wien 315 1999)
  • [Anders Beer] Wilse titulerte seg «Frilufts Fotograf» som en pendant til de samtidige friluftsmalere (Fritz Thaulow, Erik Werenskiold mfl.), som hadde flyttet sine atelierer ut i landskapet
     (Rune Slagstad Da fjellet ble dannet 172–173 2018)
  • sjelens udødelighet hos Platon er … knyttet opp til Zevs og hans guddommelige kraft, og er på mange måter en pendant til kristendommen
     (Ole Robert Sunde Jeg føler meg uvel 173 2019)