Det Norske Akademis Ordbok

epode

epode 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; epoden, epoder
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
epoden
ubestemt form flertall
epoder
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[epo:`də]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via latin epodos (genitiv epodi), fra gresk epoidos 'ettersang, omkved'; se ep- og ode
BETYDNING OG BRUK
1 
litteraturvitenskap, i klassisk diktning på gresk eller latin
 tredje og siste del av en ode (etter strofen og antistrofen)
2 
metrikk
2.1 
kortere (annen) verslinje (dimetrisk jambe) som følger på en lengre (første) verslinje (trimetrisk jambe) i et distikon
2.2 
lite dikt skrevet i denne typen distikon
SITATER
  • den skildring som Horats gir i sine epoder
     (Fridtjof Nansen Nord i tåkeheimen 265 1911)
  • forføreriske «tryllesanger» eller epoder
     (Egil A. Wyller Platon I 163 1995)