historisisme
substantiv
BØYNINGen; historisismen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
historisismen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[historisi´smə]
ETYMOLOGI
fra engelsk historicism, nydannelse til tysk Historismus; jf. historisme; jf. også historisk og suffikset -isme
BETYDNING OG BRUK
filosofi
tendens til å fremstille og forklare kultur (rett, moral,
religion) som et foranderlig produkt av historisk utvikling
SITATER
-
[Karl Popper] støtte … på en ham motbydelig åndsretning, som han kaller «historisisme», og som vil trekke ut av den historiske fortid langtidslover også for fremtiden
-
det store oppgjøret med historisismen etter krigen, regissert av Karl Popper og Peter Geyl