sofist
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; sofisten, sofister 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sofisten
ubestemt form flertall
sofister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sofi´st]
ETYMOLOGI
via latin sophista, sophistes, fra gresk sophistes, grunnbetydning 'tenker, vismann'; jf. suffikset -ist
BETYDNING OG BRUK
1
filosofi, om antikke forhold
representant for en retning i gresk filosofi som legger
vekt på språkteori, etikk og dialektikk, og som ved vidtgående subjektivisme
undergraver troen på objektiv sannhet
| jf. visdomslærer
SITATER
-
i motsetning til sofistene mente han [dvs. Sokrates] at evnen til å skille mellom rett og galt ligger i fornuften og ikke i samfunnet
-
sofistene betraktet seg selv som yrkesutøvere; varen de solgte var immateriell, nemlig taleferdighet og taleteknikk(Christine Amadou Vestens idéhistorie 1 241 2012)