Det Norske Akademis Ordbok

postludium

postludium 
substantiv
BØYNINGet; postludiet, postludier
UTTALE[påstlu:´dium]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av post- og en avledning av latin ludere 'spille'; dannet etter mønster av preludium; jf. tysk Postludium, engelsk postlude, fransk postlude
BETYDNING OG BRUK
1 
musikk, især kirkemusikk, kirkevesen
 stykke som spilles til utgang (og avslutter en gudstjeneste)
; etterspill
 | til forskjell fra interludium, preludium
SITATER
  • postludiet blev spillet, folk seg ud
     (H. Wiers-Jenssen Krøniker fra den gamle By 214 1916)
  • gudstjenesten var avsluttet med bønn, takkoffer, velsignelse og postludium
     (Gunnar Staalesen 1999 Aftensang 347 2000)
2 
overført, sjelden
 avsluttende del (av f.eks. tekst)
SITAT
  • i et postludium møter vi Platons berømte diskusjon av forholdet muntlighet/skriftlighet
     (Egil A. Wyller Platon I 173 1995)