Det Norske Akademis Ordbok

særmerkt

særmerkt 
adjektiv
Informasjon
BØYNINGsærmerkte
flertall
særmerkte
FULL BOKMÅLSNORM
VARIANTsærmerketInformasjon
ETYMOLOGI
perfektum partisipp av særmerke
BETYDNING OG BRUK
særpreget
; eiendommelig
; karakteristisk
EKSEMPEL
  • en særmerket kultur
SITATER
  • særmerkede former for norsk folkemusikk
     (Nationen 1934/12/2/1–7)
  • substantivert
     
    Platon [har] i hovedtrekk formulert genibegrepet ved å betone det særmerkede for den høyeste åndelige virksomhet
     (Egil Rasmussen Kunstneren og samfunnsbildet 37 1949)
  • særmerkt for jeg-temaene [i fantastisk litteratur] er at grensa mellom ånd og materie, subjekt og objekt er visket ut
     (Åsfrid Svensen Orden og kaos 391 1991)
  • [rallarvisene] tegner bildet av en særmerkt, ruvende mennesketype
     (Edvard Beyer (red.) Norges litteraturhistorie 2 (1995) 571)