Det Norske Akademis Ordbok

etterfølger

etterfølger 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; etterfølgeren, etterfølgere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
etterfølgeren
ubestemt form flertall
etterfølgere
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av etterfølge med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
person som kommer, følger etter en annen (i stilling, verv e.l.)
SITATER
  • jeg [vil bli valgmann] for at foreslå Dem til min efterfølger
     (Henrik Ibsen De unges forbund 85 1874)
  • Gerhardsen hadde makt til å … utpeke sin etterfølger
     (Hans Olav Lahlum Noen av oss har snakket sammen LBK 2010)
2 
i firmanavn, oftest forkortet Eftf.
 etterkommer
EKSEMPEL
  • P.A. Hansen(s) Eftf. AS
3 
person (eller institusjon) som tar noe(n) til mønster, som tar opp arven etter noe(n)
; arvtager
 | jf. etterfølge
SITATER
  • bli derfor Guds efterfølgere
     (Ef 5,1; 2011: ha Gud som forbilde)
  • I kalder eder efterfølgere af Sokrates, af Platon
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 470 1873)
  • etterfølgerne [til Marc Bolan og Alice Cooper] ble utledd av seriøse rock-kritikere
     (Kjetil Rolness Vulgær og vidunderlig 264 1992)
  • oppfatningen av Brahms som Beethovens egentlige etterfølger
     (Dag Østerberg Brahms LBK 2003)