diegese
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; diegesen, diegeser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
diegesen
ubestemt form flertall
diegeser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[die:´gəsis]
VARIANTdiegesis
ETYMOLOGI
jf. tysk Diegese, fransk diégèse; fra gresk diegesis 'fortelling,
omstendelig beskrivelse'
BETYDNING OG BRUK
1
især litteraturvitenskap
oppdiktet verden, univers
2
især litteraturvitenskap
det som berettes, fortelles i en historie (og ikke bare
beskrives)
| jf. mimesis
SITATER
-
det talte språk, også når det utsies fra en diegetisk posisjon, [vil alltid] ha en ekstra-diegetisk dimensjon, mens musikken derimot smelter helt sammen med diegesen(Edda 1989/71)| jf. ekstradiegetisk
-
i eposet, såvel som i en rekke andre diktarter, finner vi [ifølge Platon] en veksling mellom enkel diegesis og mimesis
-
begrepene telling og showing [hos litteraturteoretikeren Perey Lubbock tilsvarer] nøyaktig … begrepsparet diegesis og mimesis [hos Platon]