Det Norske Akademis Ordbok

"innrette seg"

30 treff

  • hjemme

    verb innrette seg som hjemme ...
  • leveskikk

    substantiv levevis ...
  • adferdsvansker

    substantiv vanskeligheter med å innrette seg etter normer og regler jf. adferdsforstyrrelse ...
  • landskapsmaleri

    substantiv landskapsmaling, maleri som gjengir et landskap ...
  • innrette

    verb lage i stand (til et bestemt formål, en bestemt bruk e.l.), ordne seg (godt), utstyrt med bestemte egenskaper, særegenheter innrede ...
  • omgangsform

    substantiv form for sosial omgang ...
  • boevne

    substantiv evne til å innrette seg hensiktsmessig i sin bolig og skjøtte den ...
  • idyllisere

    verb oppfatte eller fremstille (noe) som mer idyllisk enn det i virkeligheten er, innrette seg som om livet var en idyll ...
  • påbud

    substantiv befaling, krav (fra myndighet eller overordnet) om å handle, opptre, innrette seg på en bestemt måte (i en bestemt sammenheng) til forskjell fra forbud ...
  • amfibium

    substantiv virveldyr i klassen Amphibia, som lever både på land og i vann, fremkomstmiddel som kan gå både på land og vann, person som forstår å innre...
  • løselig

    adjektiv, adverb lite grundig, lettpå en løs måte ...
  • sedvane

    substantiv tilvant måte å handle, tenke, innrette seg på, (festnet, hevdvunnen) skikk og bruk jf. sedvanerett ...
  • påby

    verb befale (at man skal handle, opptre, innrette seg på en bestemt måte (i en bestemt sammenheng)), med nødvendighet fremkalle ...
  • beregne

    verb regne ut, bedømme på forhånd ...
  • bredside

    substantiv bredeste side (av noe), innsiden av foten, langside av skip gruppe, rekke av kanoner på krigsskip som skyter til samme siderad av klandrende ord jf. lag ...
  • arrangere

    verb ordne, få i stand, (ut fra et gitt mål) lage til ordne seg, utsette musikk for andre instrumenter eller stemmer enn de(t) originale ...
  • anlegge

    verb legge på, legge seg til, begynne å bære (en viss drakt, et visst kostyme e.l.), la (hår, skjegg) vokse ut (til en viss størrelse, fasong e.l.), plasser...
  • greie

    verb ordne, jf. gre, være i stand til, komme seg vel igjennom, være tilstrekkelig ...
  • forhold

    substantiv måte å være, opptre, handle på, (ytre) vilkår, jf. samfunnsforhold, strømforhold, vekstforhold, vindforhold, værforhold, føreforhol...
  • stelle

    verb gjøre ryddig, ren, ordentlig, gjøre seg (i stand) behandle (slik eller slik), utføre (hus)arbeid, gjøre i stand, ferdig (mat, måltid) innrette, innr...
  • ordne

    verb bringe i en bestemt (og tilfredsstillende) orden, rekkefølge, bringe system, orden, ryddighet i, regulert, stelle (med) bringe i en tilfredsstillende tilstandinnrette seg p&ari...
  • late

    verb slippe, jf. etterlate, måtte gi slipp på, innrømme, la være å gjøre, ytre, gi inntrykk av (å være), ha utseende av (å v&ae...
  • praktisk

    adjektiv som består i å utføre arbeid, utføre en virksomhet (av en bestemt art), som behandler, har til gjenstand spørsmål som vedkommer handlinger til f...
  • lage

    verb forme, danne ved arbeid, danne, stable, tilberede, frembringe, forårsake, tilgjort gjøre i stand, ordne ordne seg, ordne seg ...
  • veksle

    verb bytte, bytte (noe én gang), (stadig) skifte (frem og tilbake), forandre, (gjensidig) gi (noen noe) mot å få (noe tilsvarende, av samme slags isteden), (gjensidig) g...
  • rett

    substantiv system av lover (og forskrifter, dommer, lovforarbeider o.l.) (i et samfunn), samling av lover (lovregler, lovprinsipper) oppstilt på et visst teoretisk grunnlag, håndheve...
  • vende

    verb dreie, velte (noe) over på en annen side, slik at en annen side kommer opp, vrenge (særlig klesplagg, pose, sekk e.l.) bevege, dreie slik at en bestemt side (oftest forsid...
  • ord

    substantiv betydningsbærende, språklig enhet av lyder eller bokstaver, som i tekst er avgrenset av mellomrom, abstrakt enhet som utgjøres av en gruppe av ord med ulik, men bes...
  • vite

    verb ha (fått) kunnskap om eller kjennskap til, livserfaren, være (helt) på det rene med (at noe virkelig er eller forholder seg på en bestemt måte), væ...
  • under

    preposisjon, adverb innenfor, på innsiden (av skall, klær e.l., ofte nærmest kroppen), ...

Viser treff 1 til 30 av 30 totalt