Det Norske Akademis Ordbok

påbud

påbud 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[på:`bud]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til påby; jf. bud
BETYDNING OG BRUK
befaling, krav (fra myndighet eller overordnet) om å handle, opptre, innrette seg på en bestemt måte (i en bestemt sammenheng)
; noe som påbys
; ordre
 | til forskjell fra forbud
EKSEMPLER
  • innføre et påbud
  • påbud om sikkerhetsbelte i bil
  • i krysset var det påbud om å svinge til høyre
SITATER
  • i gamle dage fandtes der jo næsten ligesaa mange paabud, som der nu findes forbud
     (Amalie Pettersen Pettersens 122 1911)
  • reformasjonen ble bestemt innført i Danmark-Norge ved kongelig påbud i 1536
     (Margit Harsson Stein LBK 2000)
  • han overholdt alle religionens påbud til punkt og prikke
     (Thorvald Steen Fra Reykholt til Bosporus LBK 2003)
  • en skole [hadde] resolutt utvist en gymnasiast som nektet å rette seg etter et klart påbud om hårklipp
     (Atle Næss Østre linje LBK 1994)