Det Norske Akademis Ordbok

stelle

Likt stavede oppslagsord
stelle 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLstelte, stelt, stelling
preteritum
stelte
perfektum partisipp
stelt
verbalsubstantiv
stelling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ste`l:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
samme ord som stille
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
gjøre ryddig, ren, ordentlig
; ordne
1.1 
refleksivt
 gjøre seg (i stand)
2 
behandle (slik eller slik)
; passe
; pleie
; røkte
3 
utføre (hus)arbeid
; ordne
; sysle (med)
3.1 
gjøre i stand, ferdig (mat, måltid)
; få i stand
4 
innrette
; arrangere
4.1 
refleksivt
 innrette seg
; skikke seg
5 
dialektalt
 sende
; skikke
gjøre ryddig, ren, ordentlig
; ordne
EKSEMPLER
  • stelle huset
  • stelle et hus i stand
SITATER
  • [den døde skal] stelles og pyntes
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 196 1890)
  • [hun] stelte skrivemaskinen færdig
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 139 1919)
  • flere ganger i året tok mamma ham med for å stelle graven
     (Marie Aubert Kan jeg bli med deg hjem 71 2016)
  • man steller i stand en flerretters middag til tre voksne
     (Geir Pollen Hutchinsons eftf. LBK 1998)
1.1 
refleksivt
 
stelle seg (i stand)
 gjøre seg (i stand)
EKSEMPEL
  • stå foran speilet og stelle seg
SITATER
behandle (slik eller slik)
; passe
; pleie
; røkte
EKSEMPLER
  • stelle et spedbarn
  • stelle dyr
  • han kan ikke stelle med penger
  • stelle pent med lånte bøker
SITATER
  • [hun] stelte omkring ham, som om en, der var syg
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 12)
  • man gaar og diller med sin selvmordsmani og steller med sine nerver og vrangforestillinger
     (Arne Garborg Trætte Mænd 46 1891)
  • alle moderne kvinner lengter efter å stelle med sadistiske menn!
     (Sigurd Hoel og Helge Krog Don Juan 76 1930)
  • gnagsårene til gutten oppi Seta som har grodd etter at hun vasket føttene hans og stelte dem
     (Inge Eidsvåg Den gode lærer i liv og diktning LBK 2005)
  • våren kan også brukes til annet enn å stelle dyr og gård
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
  • jf.
     
    disse fordømte maskiner, som en gaar der og steller og passer saa omhyggeligt
     (Alexander L. Kielland Fortuna 154 1884)
     | passe, røkte, skjøtte
utføre (hus)arbeid
; ordne
; sysle (med)
EKSEMPLER
  • stelle i huset, hagen
  • stelle for noen
  • stelle på en ødelagt lås
     | reparere
SITATER
  • Manden, som skulde stelle hjemme
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke-Eventyr (1866) 212)
     | tittel på fortelling
  • han stelte hjemme og passet barn
     (Christian Borch Sannhetens kår LBK 2009)
  • [din kone] hygger og steller for dig
     (Henrik Ibsen Vildanden 136 1884)
  • [du] stelled med mit tøj
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 92 1895)
  • [remmen] fik hun stelt ved nede paa Fonneland
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast I 7 1918)
  • kvindfolkene sydde; manden stellede med nogle smaating
  • De steller i haven, ser jeg
     (Bernt Lie Mot Overmagt 215 1907)
UTTRYKK
stulle og stelle
 | stelle og stulle
  • stulle og stelle
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 92)
  • [hun] stusled og stelte
     (Jacob B. Bull Folkelivsbilleder I 173 1904)
3.1 
gjøre i stand, ferdig (mat, måltid)
; få i stand
EKSEMPEL
  • stelle (til) aftens
SITATER
  • moder steller maden
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 170)
  • vi maa hjem og stelle frokosten
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker II 104)
  • [Æge] havde stellet til gilde for æserne
     (G.A. Gjessing (oversetter) Den ældre Edda 69 1899)
  • brukt absolutt
     
    – Vil du spise middag hos mig? spurte hun. – Jeg har komfyr og steller selv
     (Peter Bendow Med egen inngang 23 1933)
  • svigerdatteren baker, steller til middag
     (Halvard Foynes Det begynneraktige ved mennesket LBK 2001)
  • vi som var elever hadde stelt til litt fest der for hun som var læreren vår
     (Nils Johan Rud Det har ventet på deg LBK 1988)
innrette
; arrangere
SITATER
  • vi fik stelt det slik, at vi møttes nogen ganger
     (Sigrid Undset Kransen 269 1920)
  • almægtige, du, som har stelt det slig for mig
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 111 1872)
     | styrt
UTTRYKK
stelle opp
dialektalt
 hisse noen opp (til å gjøre noe)
 | jf. sette
  • [de andre hadde] faaet stelt op kongen, saa han var vred paa gutten
     (P.Chr. Asbjørnsen og Jørgen Moe Norske Folkeeventyr I (1843) 261)
  • denne Maria … skulde [støtt] melke for tidlig og stelle opp buskapen
     (Tryggve Andersen Fabler og hændelser 33 1915)
4.1 
refleksivt
 
stelle seg
 innrette seg
; skikke seg
SITATER
dialektalt
 sende
; skikke
EKSEMPEL
  • stelle noen av gårde
SITAT
  • han havde faaet stellet kærringa til byen efter en pot akkevit
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VII 138)