greie
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; greiet, greier 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
greiet
ubestemt form flertall
greier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[græi`ə]
ETYMOLOGI
av norrønt greiði 'utstyr, hestesele'
BETYDNING OG BRUK
mest dialektalt
hestesele med tilbehør
SITATER
-
[hestene] stanset og rystet sig dampende i greiet(Johan Bojer Samlede verker I 214)
-
[han] svor på at han hadde seks [hester], som han kunde legge greie på