Det Norske Akademis Ordbok

"ingen grunn"

48 treff

  • balalaikaspiller

    substantiv musiker som spiller balalaika ...
  • universitetsgrad

    substantiv grad ved universitet jf. akademisk grad ...
  • øspøs

    substantiv øsregn ...
  • statsmannskløkt

    substantiv kløkt som kjennetegner en statsmann ...
  • dommedagsstorm

    substantiv voldsom, illevarslende storm ...
  • ekklesiastikk

    substantiv kirkelære ...
  • gloseliste

    substantiv liste med, oversikt over gloser ...
  • toliter

    substantiv flaske, beholder som rommer to liter, (bil med) motor som har sylindervolum på to liter ...
  • dansefot

    substantiv evne eller lyst til å danse ...
  • klostergang

    substantiv gang i et kloster, særlig omkring en klostergård, jf. gang, det å gå i kloster jf. gang ...
  • bandana

    substantiv brettet mønstrete bomulls- eller silketørkle som knyttes om hals eller hode ...
  • pli

    substantiv fin beleven opptreden, god skikk, orden og renslighet ...
  • kombinasjonsevne

    substantiv evne til å sammenstille forestillinger, fakta på nye og overraskende måter ...
  • baglimit

    substantiv lovlig jakt- eller fiskekvote ...
  • papegøyevis

    substantiv på papegøyevis ...
  • nederlagsstemning

    substantiv pessimistisk, nedtrykt stemning (foran kamp, styrkeprøve, konkurranse e.l.) ...
  • gym

    substantiv gymnastikk som skolefag, gymnastikkparti ...
  • krigsprofitør

    substantiv profitør som tjener seg rik på krig ...
  • hederlighet

    substantiv det å være hederlig ...
  • raseideologi

    substantiv ideologi basert på (foreldede) teorier om rase og bestemte folkegruppers overlegenhet jf. raseteori ...
  • slark

    substantiv det å slarke, det å slarke, spillerom, det å slarke ...
  • storsnuteri

    substantiv storsnutet (uforskammet og nesevis) tale eller oppførsel ...
  • unntaksmenneske

    substantiv menneske som med fremragende evner, arbeidskraft e.l. skiller seg klart ut fra flertallet jf. overmenneske ...
  • dalle

    verb (gå og) slenge, ...
  • dramatisere

    verb gi (en roman, novelle e.l.) dramatisk form, gi en (mer) dramatisk, tilspisset form ...
  • essayistikk

    substantiv kunsten å skrive essay, dvs. dvs. kortere (åndfulle, kunstferdige, poengterte og personlige) prosatekster om et bestemt emne, samling, produksjon av essayistiske skrifter...
  • demoralisere

    verb ødelegge eller svekke moralsk, ødelegge eller svekke motivasjonen ...
  • høyrøstet

    adjektiv som snakker med høy, sterk stemme, røst, høy støyende, som gir seg utslag i kraftig, støyende stemmebruk ...
  • huff

    interjeksjon huff a meg ...
  • seminarisme

    substantiv det å være halvstudert og allikevel belærende, behandling av viktige spørsmål på seminarer uten at det fører til handling, praktisk politi...
  • hykle

    verb vise andre meninger, følelser e.l. enn dem man virkelig har, vise (en bestemt følelse, egenskap e.l.) som man ikke har jf. fremhykle ...
  • lit

    substantiv det å stole, lite på noe jf. tillit ...
  • nachspiel

    substantiv (improvisert) festlig tilstelning (ofte for noen utvalgte) etter et selskap, en tur på byen e.l., etterspill ...
  • lue

    substantiv (tettsittende eller flatt, lavt) hodeplagg uten brem, eventuelt med skygge over pannen jf. duskelue, skyggelue, studentlue, topplue, uniformslue og hatt ...
  • nedlatende

    adjektiv vennlig, forekommende og (tilsynelatende) fortrolig, men slik at en bevissthet om sosial overlegenhet skinner igjennom, jf. nådig og patroniserende, som uttrykker at noen ser n...
  • sælebot

    substantiv barmhjertighetshandling, barmhjertighet noe som er til gagn for sjel og sinn ...
  • rasjonere

    verb dele ut, fordele i (fastsatte, tilmålte) rasjoner (ved knapphet på en vare eller tjeneste), begrense (antall, bruk e.l.) ved å operere med mindre porsjoner ...
  • fare

    substantiv mulighet, sannsynlighet for at noe ondt, skadelig e.l. vil ramme en, tilstand hvor man er truet av noe ondt, av ulykker, noe som truer med å skade eller bringe ulykke ...
  • sannsynlighet

    substantiv det å være sannsynlig, matematisk uttrykk for hvor trolig det er at en bestemt hendelse inntreffer ...
  • uroe

    verb avbryte med uro, støy, skremme opp gjøre urolig, engstelig, redd, bevege seg, røre seg (med svak lyd eller støy) ...
  • tvile

    verb være i, føle tvil, usikker, skeptisk (især overfor påstand) ...
  • behøve

    verb ha bruk for, være nødvendig være nødt til ...
  • helle

    verb få (innholdet av beholder) til å renne (eller trille, skli) ved å anbringe den i skrå eller vertikal stilling jf. skjenke ...
  • forbanne

    verb gjøre fredløs, nedkalle en guddommelig makts vrede eller straff over, fordømme til forskjell fra velsigne, banne, sverge overnedkalle en guddommelig makts straff...
  • kjekk

    adjektiv freidig, dristig, som gir inntrykk av djervhet, kraft, mot jf. kjekkas, som er i god fysisk form, grei og tiltalende, hyggelig attraktiv, nyttig ...
  • tvil

    substantiv (tilstand av) uvisshet, usikkerhet (om hvorvidt noe er sant, riktig, godt e.l.), det at man ikke (lenger) tror på vedtatte (især religiøse) læresetninger og s...
  • å

    subjunksjon; tradisjonelt: infinitivsmerke stilt umiddelbart foran infinitiv, ved to eller flere sideordnede infinitiver vanligvis stilt bare foran den første; også skilt fra infinitiv med et adverbialt uttrykk (...
  • stå

    verb holde kroppen i rett oppreist stilling, vanligvis mens vekten hviler på føttene, stå og være opptatt med, utføre noe, renne, kjøre, la seg gli (...

Viser treff 1 til 48 av 48 totalt