Det Norske Akademis Ordbok

nachspiel

nachspiel 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; nachspielet, nachspiel
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
nachspielet
ubestemt form flertall
nachspiel
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[na´xʃpil]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Nachspiel 'etterspill'; denne betydningen trolig laget i norsk, muligens via eldre betydning 'mindre skuespill som oppføres etter hovedstykket', jf. etterspill; deretter '(morsom eller ubehagelig) hendelse som følger etter noe'; jf. etterspill; jf. også vorspiel
BETYDNING OG BRUK
1 
(improvisert) festlig tilstelning (ofte for noen utvalgte) etter et selskap, en tur på byen e.l.
SITATER
  • dermed erklærer jeg mødet hævet – og nachspielet begyndt, sa formanden og sat glasset ned
     (Hans Jæger Fra Kristiania-Bohêmen I 89–90 1885)
  • nachspielet var det artigste
     (Lorentz Dietrichson Svundne Tider I 279 1896)
  • nachspielet er det artigste, heter det
     (Kitty Wentzel og Øvre Richter Frich Bordets glæder 114 1925)
  • derefter samledes de ca. 60 tilstedeværende til et belivet nachspiel med øl og pølser
     (Morgenbladet 1933/69/6/3)
  • vi fant ingen grunn tel å utsette feiringen av dagen tel et senere eller et tidligere tidspunkt. Det ble «nachspiel»
     (Einar Rose Rose-boka 33 1941)
  • deretter i drosje til et ukjent nachspiel
     (Dag Solstad Forsøk på å beskrive det ugjennomtrengelige 17 1984)
  • hun hadde vært på byen og på et syndig nachspiel
     (Marita Liabø Han liker meg LBK 2001)
  • dette mislykkede forsøket på et kjønnsblandet nachspiel
     (Lotta Elstad Et eget rom 11 2014)
2 
muntlig, spøkefullt
 etterspill
EKSEMPEL
  • saken fikk et mindre behagelig nachspiel