Det Norske Akademis Ordbok

hykle

hykle 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLhyklet, hyklet, hykling
preteritum
hyklet
perfektum partisipp
hyklet
verbalsubstantiv
hykling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hy`klə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via nedertysk hūchelen, fra tysk heucheln, beslektet med gotisk hiwi 'utseende', svensk hy 'ansiktsfarge, lød' og hy
BETYDNING OG BRUK
1 
vise andre meninger, følelser e.l. enn dem man virkelig har
; forstille seg
EKSEMPEL
  • hykle for å innynde seg
SITATER
  • hykle sig til gunst og magt
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 180)
  • jeg kan ikke tie og hykle og lyve længer!
     (Henrik Ibsen De unges forbund 130 1874)
  • Eden er heller ikke uærlig; han hykler slett ikke mer enn det hører med til normal omgangstone
     (Lilse Lindbæk En sesjon i Genève 60 1937)
  • han hadde hyklet for presten såvel som for seg selv
     (Vera Henriksen Blåbreen 225 1973)
  • jeg ønsket ikke å gjøre henne fiendtlig innstilt til meg. Men det var samtidig ingen grunn til å hykle
     (Espen Haavardsholm Lilit 35 2001)
2 
vise (en bestemt følelse, egenskap e.l.) som man ikke har
 | jf. fremhykle
EKSEMPEL
  • hykle fromhet
SITATER
  • hun hyklet hete, mens hun bare var lunken
     (Sigrid Undset Jenny 266 1911)
  • hyklet fryd og harm
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 225)
  • dengang hadde hun bare tenkt på hvor vanskelig det ville bli å hykle sorg, når hun aldri hadde kjent gutten
     (Ebba Haslund Krise i august 111 1954)
  • hykle en hoste
     (Pernille Rygg Det gyldne snitt 92 2000)
  • skulle hun hykle en gudstro hun ikke har?
     (Britt Karin Larsen Himmelbjørnens skog LBK 2010)