Det Norske Akademis Ordbok

dramatisere

dramatisere 
verb
BØYNINGdramatiserte, dramatisert, dramatisering
UTTALE[dramatise:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk dramatiser, tysk dramatisieren; jf. drama og suffikset -isere
BETYDNING OG BRUK
1 
gi (en roman, novelle e.l.) dramatisk form
; bearbeide for scenen
EKSEMPEL
  • dramatisere en roman
SITATER
  • dramatiserede fortællinger
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 230)
  • [Holbergs] skuespil er dramatiserede karakterskildringer
     (Nils Kjær Samlede Skrifter III 115)
  • på skjermen [vistes] en dramatisert novelle av Somerset Maugham
     (Johan Borgen Mitt hundeliv 50 1971)
2 
gi en (mer) dramatisk, tilspisset form
; sette på spissen
; overdrive alvoret i
EKSEMPEL
  • ingen grunn til å dramatisere situasjonen
SITATER
  • [Snorre] har utvidet, systematisert og dramatisert beretningen
     (Ludvig Holm-Olsen Dette landet Håkon verget, medens Øyvind kvad 21 1979)
  • den tvetydighet og uferdighet ved all erkjennelse som Goethe … dramatiserer i Faust
     (Trond Berg Eriksen Undringens labyrinter 411 1994)
  • om hun dramatiserer sin uro for bagateller, vil hun holde alle virkelige ulykker på avstand
     (Knut Faldbakken Bad boy LBK 1988)