Det Norske Akademis Ordbok

demoralisere

demoralisere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLdemoraliserte, demoralisert, demoralisering
preteritum
demoraliserte
perfektum partisipp
demoralisert
verbalsubstantiv
demoralisering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[de:´moraliserə], [demoralise:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk démoraliser, av dé- (se de-) og moraliser 'moralisere'
BETYDNING OG BRUK
1 
ødelegge eller svekke moralsk
; forderve
; korrumpere
EKSEMPLER
  • hun er demoralisert av drikk
  • voldsfilmens demoraliserende innflytelse
SITATER
  • heldigvis så er det bare en gammel arvtagen folkeløgn, dette, at kulturen demoraliserer
     (Henrik Ibsen En folkefiende 166 1882)
  • [jeg var] under press av de mange stærke hensyn, som min synd tvang ind paa mig, og som litt efter litt demoraliserte mig
     (Peter Egge Lænken 245 1908)
  • hvordan … faa nogen til aa tro at noget nytter, efter at politikerne har demoralisert os ned til lavmaalet?
     (Erling Winsnes Veien vi ikke gaar 45 1926)
  • forsamlingen … ønsker å kriminalisere den offentlige prostitusjon, fordi en fullt lovlig prostitusjon vil demoralisere folket
     (Ketil Bjørnstad Jæger 153 2001)
2 
ødelegge eller svekke motivasjonen
; demotivere
EKSEMPLER
  • virke demoraliserende
  • demoralisere fiendens soldater
     | svekke kampmoralen hos
SITATER
  • ensformigheten virket tydeligvis sløvende og demoraliserende [på de europeiske okkupantene]
     (Trygve Width Eventyrlyst 229 1944)
  • det gikk så dårlig sist at jeg er fullstendig demoralisert
     (Elin Brodin og Henning Hagerup Husets nummer 11 2002)
  • men Ranieri har ingen tro på at Chelsea er demoralisert før finalen. Og han ser ingen grunn til å jobbe med motivasjonen
     (aftenposten.no 30.05.2002)