Det Norske Akademis Ordbok

seminarisme

seminarisme 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; seminarismen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
seminarismen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[seminari´smə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av seminar med suffikset -isme
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært, nedsettende, om eldre forhold
 det å være halvstudert og allikevel belærende
; halvdannelse
SITATER
  • [statsråd Løvlands og rettskrivningskomiteens] seminarisme og sproglige ukultur
     (Knut Hamsun Sproget i fare 13 1918)
  • han var fri den tids litterære naragtighet – jeg kalder det seminarisme
     (Hans E. Kinck Steder og folk 78 1924)
  • det er ingen grunn til å nekte for at det innenfor [lærernes] rekker enda finnes seminarisme og mangel på romslighet og også uvitenhet
     (VG 25.10.1955/3)
  • til tross for hans seminarisme regner Bjørnson [Ole Vig] i 1857 som en av sine «Kammerater»
     (Per Amdam Bjørnson og kristendommen 1832–1875 64 1969)
2 
behandling av viktige spørsmål på seminarer uten at det fører til handling, praktisk politikk
SITATER
  • nå skal grunnplanet i partiet si hva det mener, og seminarisme – dét behersker SV
     (Aftenposten 17.01.1989/2)
  • lærdommen skulle formidles gjennom møter og seminar. Statlige tilsynsorgan og direktorat er eksperter i seminarisme
     (Bergens Tidende 15.06.2008/2)
  • staten … kan få alt dette til uten at planene krasjlander i byråkratisk seminarisme, lange køer og ineffektivitet
     (dagbladet.no 02.03.2009)
  • [NN] er fra en god del hold blitt beskyldt for at «nordområdesatsingen» er mest prat og seminarisme
     (Dagens Næringsliv 28.04.2010/12)