Det Norske Akademis Ordbok

huff

huff 
interjeksjon
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[huf:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
lydord; jf. uff
BETYDNING OG BRUK
brukt som utrop for å uttrykke (især) ubehag, misnøye, forskrekkelse, oppgitthet, forakt
SITATER
  • mens vi går her og puster – huf!
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 320)
  • «Hvorfor ikke vugge sig i vinterens drømme og mindes sommeren?» «Huf nei, vinden tuter for hvast over de øde isflader.»
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 456 1897)
  • her er alvor, jomfru Thorborg. – Huff! blaaste hun
     (Bernt Lie Mot Overmagt 87 1907)
  • huf, tænk så uhyggeligt!
     (Sigbjørn Obstfelder Skrifter I 139 1917)
  • huf, dette fortrædelige haaret!
     (Vilhelm Krag Baldevin 139 1925)
  • brukt i beroligende og medfølende tiltale
     
    «Huff da,» sier hun. «Ingen grunn til å være så nervøs. Slapp av …»
     (Ketil Bjørnstad Til musikken LBK 2004)
  • huff, dette ble dystert
     (Adresseavisen 14.02.2015/del 4/31)
UTTRYKK
huff a meg
 (se a og meg)
utvidet form, brukt for å uttrykke misnøye eller forskrekkelse
  • huf a mei, nu hadde vi vel snart mor Anfindsen her!
     (Dikken Zwilgmeyer Inger-Johanne-bøkerne II 10 1915)
  • – Huff a meg, sa hun. – Nå er han der igjen. Bare tanken på at vi har han i huset gjør meg uvel
     (Harald Rosenløw Eeg Karmakongen 15 2000)