Det Norske Akademis Ordbok

høyrøstet

høyrøstet 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLhøyrøstet, høyrøstede
nøytrum
høyrøstet
flertall
høyrøstede
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd avledet av røst
BETYDNING OG BRUK
1 
som snakker med høy, sterk stemme, røst
SITATER
  • de er lidt højrøstede derinde, og det gør mig så nervøs
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 20 1877)
  • jeg sier fra når jeg føler noe er galt og kan bli høyrøstet, men det var ingen grunn til å kaste meg ut
     (Avisa Nordland 21.01.2013/6)
  • skrålende feriegjester som ble mer og mer høyrøstet etter som glassene ble tomme
     (østlendingen.no 01.01.2014)
1.1 
om stemme
 høy
; sterk
SITAT
  • Bertes stemme høres højrøstet ude i forstuen
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 178 1890)
2 
om tale, ytring
 støyende
; intens
; vedholdende
SITATER
  • latter og høirøstet snak hørtes
     (Bernt Lie Mot Overmagt 14 1907)
  • høirøstede deklamationer om det folkelige selvstyre
     (Jacob B. Bull Folkelivsbilleder II 351 1904)
  • min fader og den fremmede herre kom i et høirøstet skjænderi
     (Lys og Skygge 1908/nr. 5/6 Kristian F. Biller)
     | fra fortellingen «De fire Ildebrande»
  • han har alltid hatt [sine idealer] – selv om de ikke var så høyrøstede som dine
     (Jens Bjørneboe Før hanen galer 149 1952)
  • høyrøstet snakk. Alvorlig snakk
     (Gert Nygårdshaug Honningkrukken 10 1985)
  • høyrøstet diskusjon om staten Israels eksistensberettigelse
     (Håvard Rem Bob Dylan 104 1999)
3 
om sinnstilstand
 som gir seg utslag i kraftig, støyende stemmebruk
SITAT