Det Norske Akademis Ordbok

"i tid"

100 treff

  • generasjonsintervall

    substantiv avstand i tid mellom foreldres og barns fødsel ...
  • påfølge

    verb følge (på) ...
  • gammelkjent

    adjektiv som fra langt tilbake i tid er kjent (på et sted), som man kjenner fra langt tilbake i tid ...
  • langtidsvarsle

    verb varsle (været) for mer enn tre dager frem i tid ...
  • tidsfølge

    substantiv følge, rekkefølge i tid ...
  • tidsspenn

    substantiv spenn, omfang i tid ...
  • urår

    substantiv år som ligger svært langt tilbake i tid ...
  • differensialligning

    substantiv ligning mellom en funksjon og dens deriverte jf. derivere ...
  • nærhukommelse

    substantiv evne til å huske det som ligger nær i tid ...
  • tidsgrense

    substantiv grense i tid ...
  • synkronitet

    substantiv det å være synkron ...
  • eocen

    substantiv epoke som ligger 55,8–33,9 millioner år tilbake i tid, bergarter dannet i eocen, og som ligger over paleocen og under oligocen ...
  • oligocen

    substantiv epoke som ligger 33,9 – 23,03 millioner år tilbake i tid, bergarter dannet i oligocen, og som ligger over eocen og under miocen ...
  • paleocen

    substantiv epoke som ligger 65,5–55,5 millioner år tilbake i tid, bergarter dannet i paleocen, og som ligger over kritt og under eocen ...
  • overgangspunkt

    substantiv punkt som utgjør en overgang, forandring fra noe til noe annet (i tid, utvikling e.l.) ...
  • tidsrekkefølge

    substantiv rekkefølge i tid ...
  • karbon

    substantiv periode som ligger 354 til 290 millioner år tilbake i tid, bergarter dannet i perioden karbon, og som ligger over devon og under perm ...
  • pliocen

    substantiv epoke som ligger 5,33–1,81 millioner år tilbake i tid, lagfølge dannet i pliocen, og som ligger over miocen og under pleistocen ...
  • proterozoikum

    substantiv æra som omfatter yngste del av prekambrium, og ligger fra 2500 til 545 millioner år tilbake i tid tidligere kalt algonikum ...
  • miocen

    substantiv epoke som ligger 23,03–5,33 millioner år tilbake i tid, bergarter dannet i miocen, og som ligger over oligocen og under pliocen ...
  • retrofuturisme

    substantiv retning innen kunst, film og (især) musikk preget av futurisme fra 1950–70-årene ...
  • BA-ingeniør

    substantiv bygg- og anleggsingeniør jf. byggingeniør, anleggsingeniør ...
  • fugleøye

    substantiv øye på fugl, noe som minner om øye på fugl, f.eks. mønster i treverk jf. fugleøyelønn ...
  • hernest

    adverb nest, nærmest etter dette (særlig om rekkefølge i tid) ...
  • synkronisme

    substantiv samtidighet, sammenstilling av samtidige historiske begivenheter eller personer det å være synkron ...
  • synkronistisk

    adjektiv som viser eller illustrerer sammenfall i tid, samtidighet, synkronisme ...
  • leveskikk

    substantiv levevis ...
  • nedstige

    verb stige ned, som stiger ned ...
  • nestkommende

    adjektiv som kommer, følger nærmest i tid (til forskjell fra senere), som følger nærmest etter førstkommende som kommer, følger etter i tid ...
  • fremdatere

    verb datere (brev, dokument e.l.) fremover i tid ...
  • ordovicium

    substantiv periode som ligger 488 til 443 millioner år tilbake i tid, lagfølge dannet i ordovicium, og som ligger over kambrium og under silur ...
  • faseforskyve

    verb endre fase, jf. faseforskyvning, flytte (alle deler av et prosjekt) i tid ...
  • foranliggende

    adjektiv som ligger, befinner seg foran, fremfor noe(n), som ligger frem i tid, som ligger bak i tid (og har konsekvenser for noe senere) ...
  • sammenstøtende

    adjektiv som inntreffer, skjer samtidig, tilstøtende ...
  • lavabergart

    substantiv størkningsbergart ...
  • neogen

    substantiv periode som ligger 23,03–1,81 millioner år tilbake i tid, jf. tertiær, lagfølge som omfatter miocen og pliocen ...
  • skolelærer

    substantiv lærer (i grunnskolen) ...
  • tidsreisende

    substantiv tenkt person som reiser bakover eller fremover i tid jf. tidsreise ...
  • perm

    substantiv periode som ligger 299–251 millioner år tilbake i tid, bergarter dannet i perm, og som ligger over karbon og under trias ...
  • re-

    prefiks igjen, tilbake (i tid eller rom) ...
  • steady state

    substantiv likevekt, modell for vårt univers hvor man antar at det er uendelig i tid og rom ...
  • reformasjonstid

    substantiv tid i tilknytning til en reformasjon, tid omkring reformasjonen ...
  • pleistocen

    substantiv epoke som ligger 1,8 millioner år til 11 500 år tilbake i tid, lagfølge som ble dannet i pleistocen, og som ligger over pliocen og under holocen jf. diluviu...
  • tidsavstand

    substantiv avstand, forskjell i tid ...
  • devon

    substantiv periode som ligger mellom 416 og 359 millioner år tilbake i tid, bergarter dannet i devon, og som ligger over silur og under karbon ...
  • intervallstart

    substantiv det at deltagerne starter hver for seg med et visst mellomrom i tid og vinneren er den som bruker kortest tid (ikke den som kommer først i mål) til forskjell fra massesta...
  • kildeliste

    substantiv liste over kildene for en tekst ...
  • paleogen

    substantiv periode som ligger 65,5–23,03 millioner år tilbake i tid, omfatter epokene paleocen, eocen og oligocen, jf. tertiær, lagfølge som er dannet i paleogen, og so...
  • tidsreise

    substantiv det å forflytte seg fremover eller bakover i tid ...
  • transportbilde

    substantiv bilde som på økonomisk måte viser hvordan en eller flere skikkelser i en film reiser fra ett sted til et annet ...
  • trias

    substantiv periode som ligger mellom 250 og 199 millioner år tilbake i tid, bergarter dannet i trias, og som ligger over perm og under jura ...
  • vinnertid

    substantiv rekord målt i tid ...
  • kambrium

    substantiv periode som ligger 545 til 495 millioner år tilbake i tid, dvs. i eldste del av den paleozoiske periode, jf. paleozoikum, bergarter dannet i kambrium, og som ligger over prekam...
  • skuddsekund

    substantiv ekstra sekund som legges til i tid for å kompensere for at Jorden roterer uregelmessig og gradvis saktere, mens atomurene som bestemmer universaltiden går jevnt ...
  • kritt

    substantiv periode som ligger mellom 145,5 og 65 millioner år tilbake i tid, etter jura og før paleogen, bergarter dannet i kritt, og som ligger over jura og under paleogen ...
  • referensialitet

    substantiv det at språk (eller tekst) refererer til noe utenfor seg selv ...
  • retrospeksjon

    substantiv det å se bakover i tid ...
  • uavgrenset

    adjektiv ikke avgrenset (i tid, rom, omfang, styrke) ...
  • ettersende

    verb sende etter, videre, sende etter (i tid, etter forrige utsendelse) (det det hører sammen med) ...
  • langtidsprogram

    substantiv program som strekker seg langt frem i tid jf. langtidsplan ...
  • tidsubegrenset

    adjektiv som ikke er begrenset i tid ...
  • motytelse

    substantiv ytelse som gjengjeld for annen ytelse ...
  • silur

    substantiv periode som ligger mellom 443 og 417 millioner år tilbake i tid, lagfølge dannet i silur, og som ligger over ordovicium og under devon ...
  • jura

    substantiv periode som ligger mellom 206 og 142 millioner år tilbake i tid, etter trias og før kritt, lagrekke fra jura ...
  • allkunstverk

    substantiv kunstverk som forener forskjellige uttrykk (f.eks. drama, musikk, dans og bildende kunst) ...
  • prorogere

    verb suspendere, midlertidig oppløse (nasjonalforsamling e.l.) ...
  • tidsavgrense

    verb avgrense i tid ...
  • tidsskjema

    substantiv skjema som en bestemt virksomhet, et bestemt arbeid er ment å følge i tid ...
  • ekstensiv

    adjektiv som strekker seg over, omfatter et større område (i tid eller rom), motsatt intensiv, omfattende ...
  • forpustet

    adjektiv (svært) andpusten, kortpustet ...
  • æve

    substantiv levetid, lang tid fremover ...
  • ettertidig

    adjektiv som tilhører en ettertid, som i tid kommer etter noe ...
  • forstoppelse

    substantiv tilstand med mangelfull tarmfunksjon og lang avstand i tid mellom tarmtømmingene ...
  • temporalisere

    verb plassere, forstå (noe) i en tidssammenheng, med utgangspunkt i tid, tidens gang ...
  • tidsnær

    adjektiv noe som i tid ligger nær en bestemt hendelse ...
  • samtidighet

    substantiv det at to eller flere begivenheter inntreffer samtidig, faller sammen i tid, det å foregå eller høre hjemme i samtiden, i noens samtid ...
  • zoome

    verb stille objektet, motivet i fokus ved hjelp av zoomobjektiv ...
  • sammenhengende

    adjektiv som henger sammen (i tid, utvikling), som går i ett, er uten mellomrom eller avbrytelse (i rom), som er uten avbrytelse (i tid, utvikling e.l.), som danner en sluttet helhet ...
  • fjerntliggende

    adjektiv som ligger langt borte (fra det sted hvor man selv befinner seg), fremmed ...
  • foregående

    adjektiv som går umiddelbart forut for noe annet (i tid eller rekkefølge) ...
  • kausalitet

    substantiv årsakssammenheng ...
  • sporadisk

    adjektiv som opptrer, forekommer spredt, av og til, med mellomrom (i tid eller sted) ...
  • epoke

    substantiv tidspunkt, begivenhet som innleder et nytt tidsavsnitt, en ny utviklingsfase, vilkårlig valgt tidspunkt tatt som utgangspunkt for beregninger jf. epokegjørende, avgrenset...
  • ane

    substantiv avdød slektning et (godt) stykke tilbake i tid, jf. forfader, stamform, person som er opphav til noe; forgjenger, (ærverdig) opprinnelse, historie ...
  • ekstensjon

    substantiv strekking, utvidelse, strekking, strukket stilling utvidelse, klassen av alle gjenstander som faller inn under en term til forskjell fra intensjon ...
  • hundreårsperspektiv

    substantiv det å betrakte, vurdere eller beregne noe for et tidsrom på hundre år (fremover eller bakover i tid) ...
  • kontrastvirkning

    substantiv forsterket virkning som noe får ved å sees i sammenheng med sin motsetning ...
  • ppm

    substantiv enhet som benyttes for å angi svært lave konsentrasjoner av et stoff jf. ppb ...
  • sekundær

    adjektiv som (i tid) følger etter noe annet (og er avledet av, har sin årsak i dette), til forskjell fra primær, som kommer i annen rekke, til forskjell fra primær, ...
  • stur

    adjektiv sørgmodig, som virker nedslående, nedstemmende ...
  • stakket

    adjektiv kort, kort ...
  • oppstige

    verb stige opp, som stiger oppsom fra nedliggende stilling etter hvert hever seg i været ...
  • sammenfalle

    verb falle sammen (til enhet, helhet), falle, passe sammen i tid styrtet i grusbrutt ...
  • oppdele

    verb dele opp, måte noe er sortert på ...
  • sammenfall

    substantiv det å falle eller passe sammen, det å falle sammen i tid, det å falle (styrte, synke) sammen i grus jf. sammenbrudd ...
  • spole

    verb vinde, vikle opp (garn, tråd, film, bånd e.l.) på spole, kjøre film, bånd, kassett hurtig fremover eller bakover på fremviser, videospiller, kass...
  • klagesang

    substantiv sang, dikt som er uttrykk for smerte, fortvilelse eller sorg, jf. elegi, (vedvarende) klaging ...
  • ujevn

    adjektiv ikke (eller lite) jevn, glatt, plan, ikke (eller lite) rett, ikke jevnt, likt fordelt (i tid eller rom), uensartet i omfang, størrelse, kvalitet e.l., ikke (eller lite) reg...
  • reproduksjon

    substantiv reprodusering, reprodusert bilde, versjon forplantning, fornyelse ved gjenvekst fremkalling av latent forestilling i bevisstheteninntrykk fremkalt ved reproduksjon ...
  • tidsmaskin

    substantiv fantasimaskin som tenkes å kunne flytte mennesker både fremover og bakover i tiden ...

Viser treff 1 til 160 av 160 totalt