Det Norske Akademis Ordbok

ane

Likt stavede oppslagsord
ane 
substantiv
BØYNINGen; anen, aner
UTTALE[a:`nə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk ane, an (flertall anen), jf. tysk Ahn (flertall Ahnen) '(høytidelig) forfader; (foreldet, dialektalt) bestefar'
BETYDNING OG BRUK
1 
især i flertall
 avdød slektning et (godt) stykke tilbake i tid
 | jf. forfader
EKSEMPEL
  • ha fine aner
SITATER
  • den norske tunges odelsbaarne afætlinger af gammelnorske aner
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VII 472)
  • anerne stirrer … ned paa en eller anden svakhodet efterkommer i store chateauer
     (Øvre Richter Frich Slangeblomsten fra Magdala 28 1927)
     | fra anegalleriet
  • Brenda hadde norske aner
     (Carl Emil Vogt Fridtjof Nansen LBK 2011)
2 
især i flertall
 stamform
SITAT
  • isbjørnen og brunbjørnen har … felles aner
     (Svalbardposten 05.03.2010/13)
3 
person som er opphav til noe; forgjenger
SITAT
4 
i flertall
 
aner
 (ærverdig) opprinnelse, historie
SITAT
  • gymnasiesamfunnet på Bergens Katedralskole hadde aner fra før 1860, da den offisielle stiftelsen fant sted
     (Gunnar Staalesen 1900 Morgenrød LBK 1997)