Det Norske Akademis Ordbok

ane

Likt stavede oppslagsord
ane 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLante, ant, aning, anelse
preteritum
ante
perfektum partisipp
ant
verbalsubstantiv
aning, anelse
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a:`nə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nedertysk anen, jf. tysk ahnen; se også anelse og aning
BETYDNING OG BRUK
1 
ha en ubestemt forutfølelse av
; ha en svak (instinktmessig) forestilling eller formodning om
; så vidt fornemme
SITATER
  • jeg aner uklart, hvad jeg ej kan fatte
     (Henrik Ibsen Catilina 65 1875)
  • jeg burde have anet, at noget sligt vilde ske. Jeg burde have forudset det
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 158 1879)
  • de vise mænd har syn, hvor folket aner
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 193)
  • [lille Carsten] havde ejet mere end moderen anede
     (Alexander L. Kielland Fortuna 281 1884)
  • [skjønnheten i] Mozarts verker [begynner] atter at anes af de få, … gjennem hans geni værdige oppførelser
     (Edvard Grieg Artikler og taler 154)
  • der hvor Helge ante elvens løp
     (Sigrid Undset Jenny 5 1911)
  • smekkfullt var det i Aulaen lørdag, og så bom stille at en kunne ane sidemannen puste
     (Dagbladet 1958/219/2/4)
  • du begynner å ane hvor det bærer hen
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie LBK 1989)
  • vi begynner å ane konturene av et rituale
     (Gro Dahle Blomsterhandlersken LBK 2010)
UTTRYKK
ane fred og ingen fare
være fullstendig uvitende om at det er fare på ferde
; være helt uforberedt på at noe skal skje
  • jf.
     
    vi kan jo ikke boltre os som jobberne, men bryder ikke freden ud, mens vi aner krig og ingen fare, behøver du ikke at knusle
     (Amalie Pettersen Pettersens paa Persroas Pensjonat 7 1918)
  • her kommer jeg gående og aner fred og ingen fare, og så …
     (Arild Nyquist Giacomettis forunderlige reise LBK 1988)
ane uråd
ha mistanke om at noe er galt
  • jeg ante uråd og ventet meg det verste på en dag som denne
     (Bergljot Hobæk Haff Sigbrits bålferd LBK 1999)
1.1 
med det som subjekt for å uttrykke at man har mistanke om noe
SITATER
  • det anede ham
     (Alexander L. Kielland Fortuna 39 1884)
  • ja, ja, det aner mig! Det er forbi!
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 215 1890)
  • jo tak, det ante mig!
     (Hans E. Kinck Den sidste gjest 314 1910)
  • det [begynte] å ane henne at hun ikke kunne stille noe opp mot dette mønsteret
     (Liv Køltzow April/November 54 1983)
  • det ante meg at bønnesuppe med surt og søtt var like vondt som den viste seg å være
     (Ebba Haslund Som plommen i egget 55 1987)
1.2 
foreldet, litterært, i adjektivisk presens partisipp eller perfektum partisipp
 så vidt merkbar
SITATER
2 
i uttrykk med adverb eller pronomen med nektende betydning
EKSEMPEL
  • jeg ante ikke at du var her
SITATER
  • ingen aner, at der er noget imellem os to
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 146 1879)
  • utenfor [min tankes] baner ligger der lande, som jeg neppe aner
     (Arnulf Øverland Brød og vin 15 1924)
  • Ludvig aner jo ingenting om det hele
     (Helge Krog Blåpapiret 72 1928)
  • litterært
     
    jeg opfattet ikke navnet i surret omkring mig, og dessuten så ante jeg altså ikke pastor Heuch til Slottskapellet
     (Sfinx Kjent folk gjennem årene 100 1936)
  • det farlige begyndte under disse … samtaletimer, uden at jeg anede det
     (Kristian Elster Samlede Skrifter II 234)
  • du aner mig ikke. Du har ikke sett mig en gang!
     (Sigurd Hoel og Helge Krog Don Juan 152 1930)
  • du ser rødt og slår om deg, uten å ane hvem du kjemper mot
     (Olav Angell Oslo i skumring LBK 1991)
  • han nikker, later som han forstår selv om han ikke aner hva jeg snakker om
     (Trude Marstein Plutselig høre noen åpne en dør LBK 2000)
  • jeg avskydde ham. Han var så ekkel, dere aner ikke
     (Tonje Røed Udødelig med deg LBK 2001)
UTTRYKK
intet ondt anende
uten å ane noe ondt
  • der er Veigård med bøker under armen, intet ondt anende naturligvis, som mannfolk er det
     (Cora Sandel Alberte og friheten 148 1931)