silur
substantiv
BØYNINGubøyelig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[silu:´r]
ETYMOLOGI
etter latin silures, navn på en britannisk folkegruppe som bodde i Sørøst-Wales, Storbritannia;
perioden ble oppstilt som stratigrafisk enhet i 1835 i Wales, av den
britiske geologen Sir Roderick Impey Murchison (1792–1871)
BETYDNING OG BRUK