Det Norske Akademis Ordbok

kritt

Likt stavede oppslagsord
kritt 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; krittet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
krittet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[krit:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via middelnedertysk krīte, fra latin creta, av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
1 
hvit eller lysegrå, bløt kalkstein med jordaktig struktur (for det meste oppstått av små dyriske skall avleiret under vann i kritt) brukt (i særlig formede stykker) til å skrive med, (i pulverform) som pussemiddel, til malerfarger m.m.
 | jf. skrivekritt, tegnekritt
EKSEMPEL
  • hvit som kritt
SITATER
  • hver minste lille sprekk og åpning i treverket ble omhyggelig kittet igjen med en blanding av olje og kritt
     (Geir Pollen Når den gule solen brenner LBK 2002)
  • landøgler i kritt på Svalbard
     (Naturen 1972/384)
2 
stykke eller pulver av kritt (til å skrive eller tegne med)
EKSEMPEL
  • skrive med et stykke kritt
SITATER
  • skrive paa papir eller notere op et regnestykke med kridt
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 172 1917)
  • flere ganger brakk krittet så støvet føk
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 33 1988)
  • så sto de der med skam i kinna og et kritt i hånda som de ikke kunne bruke
     (Heidi Marie Kriznik Applaus LBK 2002)
  • på gulvet var det merket streker med kritt
     (Mette Anthun og Kari Birkeland Emmas avec LBK 2012)
UTTRYKK
ta på kritt
foreldet
 ta på krit(a)
  • en [behøvde] ikke gjøre sig liten for hver mark smør, som en tok paa kridt
     (Gabriel Scott Kilden 197 1918)
2.1 
i bestemt form
 
krittet
 fotball, muntlig
 sidelinjen
EKSEMPEL
  • ligge helt ute på, mot krittet
3 
mineral som minner om kritt og som ofte brukes til å tegne eller å skrive med
 | mest i sammensetninger som rødkritt, skredderkritt, svartkritt
UTTRYKK
litografisk kritt
se litografisk