Det Norske Akademis Ordbok

synkronitet

synkronitet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[synkronite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av synkron med suffikset -itet; jf. tysk Synchronität
BETYDNING OG BRUK
det å være synkron
; samtidighet
; synkronisitet
SITAT
  • synkronitet, snakker Jung om, meningsfylt sammenfall i tid
     (Pernille Rygg Sommerfugleffekten 45 1995)