Det Norske Akademis Ordbok

samtidighet

samtidighet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; samtidigheten, samtidigheter
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
samtidigheten
ubestemt form flertall
samtidigheter
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av samtidig med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
1 
det at to eller flere begivenheter inntreffer samtidig, faller sammen i tid
SITATER
  • samtidighed i sansning
     (John Mourly Vold Spinozas erkjendelsestheori 130 1888)
  • der foreligger ingen absolutt samtidighet mellom årsakene
     (Johs. Andenæs Avhandlinger og foredrag 312–313 1962)
  • når det gjelder barn på barnevernsinstitusjon bør det stilles krav til samtidighet av utredning og behandling
     (Med barnet hele vegen 128 2023)
2 
det å foregå eller høre hjemme i samtiden, i noens samtid
SITAT
  • avisene og tidsskriftene … var medier som bandt individer sammen i et fokus på samtidens utfordringer, og som muliggjorde opplevelsen av samtidighet på tvers av store geografiske avstander
     (Ellen Krefting Vestens idéhistorie 3 188 2012)