miocen substantiv BØYNINGubøyelig UTTALE[miose:´n] ETYMOLOGI av mio-, til gresk meion 'mindre', og -cen BETYDNING OG BRUK 1 geologi epoke som ligger 23,03–5,33 millioner år tilbake i tid 2 geologi bergarter dannet i miocen, og som ligger over oligocen og under pliocen ; miocensystemet
