prorogere
verb
BØYNINGprorogerte, prorogert 
preteritum
prorogerte
perfektum partisipp
prorogert
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[proroge:´rə]
ETYMOLOGI
fra latin prorogare 'forlenge (i tid); utsette'; jf. fransk proroger, engelsk prorogue, prorogate
BETYDNING OG BRUK
nå sjelden, mest om utenlandske forhold
suspendere, midlertidig
oppløse (nasjonalforsamling e.l.)
SITATER
-
Nordamerikas congres prorogerede sig selv(Morgenbladet 31.08.1836/5)
-
det skal være kommet et telegram om at keiseren har prorogeret kammeret til april| i brev fra 1864
-
kongens uomtvistelige ret til, hvad man i andre lande kalder at prorogere Storthinget, eller udsætte dets forhandlinger til en senere tid(Morgenbladet 13.03.1872/1)