Det Norske Akademis Ordbok

sekundær

sekundær 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLsekundært, sekundære
nøytrum
sekundært
flertall
sekundære
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sekundæ:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk sekundär eller fransk secondaire, fra latin secundarius 'nest best, annenrangs', til secundus 'følgende, den andre, neste', til sequi (verb) 'følge'
BETYDNING OG BRUK
1 
som (i tid) følger etter noe annet (og er avledet av, har sin årsak i dette)
; avledet
; uopprinnelig
 | til forskjell fra primær
SITATER
  • en genfeil [som] fører til sekundære lidelser
     (Karin Fossum Carmen Zita og døden LBK 2013)
  • eksempel på sekundær signatur, skrevet med tynn svar penn, for nær en del av motivet. Skriften er også annerledes enn Gunnar Bergs
     (Per Posti Gunnar Berg 254 2024)
     | billedtekst til et maleri
2 
som kommer i annen rekke
; underordnet
 | til forskjell fra primær
SITATER
  • [du] forkynder tidens usle lære; at idealet er det sekundære
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 131 1873)
  • angst hadde han tilsynelatende ikke hatt annet enn sekundær erfaring med
     (Elin Brodin og Henning Hagerup De dødes språk LBK 2001)
     | indirekte
  • ingen skulle fortelle henne at Sri Lanka var et sekundært land i verden
     (Marita Liabø Han liker meg LBK 2001)
3 
som adverb
 som nummer to
; i annen rekke
; i mindre grad
SITAT
  • som redaktør foreslo Gerhardsen primært Reidar Hirsti, sekundært Bratteli
     (Hans Olav Lahlum Noen av oss har snakket sammen LBK 2010)