Det Norske Akademis Ordbok

klagesang

klagesang 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
sang, dikt som er uttrykk for smerte, fortvilelse eller sorg
 | jf. elegi
SITATER
  • [kong David] kvad denne klagesang over Abner
     (2 Sam 3,33; 2011: stemte i en likklage over Abner)
  • vi spilte fløyte for dere, men dere ville ikke danse. Vi sang klagesanger, men dere ville ikke sørge
     (Matt 11,17)
  • den blinde gamle barde med harpen, som i monotone klagesanger kvad om sin far kong Fingals heltedåd
     (Wilhelm Munthe Litterære falsknerier 42 1942)
  • tungsindige sanger, kjærlighetssanger og klagesanger, men også lystige skjemteviser
     (Per Imerslund Videre i passgang 41 1944)
  • overført
     
    viften fortsatte sin klagesang, men ellers var det blitt helt stille i møterommet
     (Jo Nesbø Flaggermusmannen LBK 1997)
2 
overført
 (vedvarende) klaging
; jeremiade
SITATER
  • jf. dikttittelen
     
    Forstædernes klagesang over Kristiania
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 341)
  • klagesangene [over keiserens død] holdt ikke opp. Sorgen vokste jo lenger vekk man rykket i tid
     (Elsbeth Wessel Wien 290 1999)
  • de vanligste samtalene var klagesanger fra de vakthavende som lurte på hvor det ble av avløserne deres
     (Jon Michelet Aftensang i Alma Ata LBK 2003)
  • «Er det ikke lov å gi komplimenter lenger?» Denne klagesangen bølget seg gjennom land etter land i kjølvannet av at metoo-bevegelsen hadde satt mangt et skap på plass
     (Sigrid Sollund Vinn diskusjonen 160 2024)