Det Norske Akademis Ordbok

sammenfalle

sammenfalle 
verb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 falle sammen (til enhet, helhet)
; smelte sammen
SITATER
  • [to] skjønt sammenfallende damestemmer
     (Nationen 1933/139/3/5)
  • på en rekke sentrale punkter sammenfaller beretningen om Fjord med mitt [forfatterens] eget liv
     (Dag Solstad 14 artikler på 12 år 73 1993)
  • dette «dikt-jeg» [viser seg] seg … entydig å sammenfalle med hva vi vet om Gunvor Hofmos eget liv og skjebne
     (Jan Erik Vold Mørkets sangerske 416 2000)
1.1 
falle, passe sammen i tid
SITAT
  • [Sven] Elvestads seriøse debut sammenfalt med [pseudonymet] Stein Rivertons kommersielle gjennombrudd
     (Bernt Rougthvedt Riverton 298 2007)
2 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
sammenfallen
 mest om byggverk e.l.
 styrtet i grus
; ødelagt
SITATER
2.1 
om person
 brutt
; knekt
SITATER
  • han sat i en stor stol, værkbruden, sammenfallen
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker IX 231)
  • hun sætter sig stille og sammenfalden
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker II 234)
  • står hun der som en slave, sammenfallen, som en utbyttet, som en trell?
     (Agnar Mykle Rubicon 203 1965)