referensialitet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; referensialiteten 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
referensialiteten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[refərensialite:´t]
ETYMOLOGI
trolig etter engelsk referentiality, avledet av referential; jf. referensiell; jf. også suffikset -itet
BETYDNING OG BRUK
især språkvitenskap, litteraturvitenskap
det at språk (eller tekst) refererer til noe utenfor seg
selv
SITATER
-
det analytiske språkets referensialitet, dvs. dets kategoriske rubrisering av omverdenen i tid og rom(Klassekampen 06.11.1996/12)
-
underveis i lesningen må jeg stadig revurdere forståelsen av tekstenes referensialitet(Aftenposten 10.12.2006/42 Mariann Enge)| i litteraturanmeldelse