Det Norske Akademis Ordbok

sammenfall

sammenfall 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
det å falle eller passe sammen
; det å bli, være identisk(e)
; sammensmeltning
EKSEMPEL
  • sammenfall av ord
     | i form eller betydning
SITATER
  • lyd og synsinntrykk går i ett. Dette lykkelige sammenfall preger hele strofen, gir den strenghet som av noe opphøyd, evig
     (Alf Christensen Paul Valéry 253 1952)
  • de fleste vilkårlige sammenfall av to eller flere [betydnings]plan har en mild komisk virkning
     (Jens Bjørneboe Kultur II 195)
  • Wagner [betraktet] sammenfallet av flere kunstarter som den mest fullkomne kunst
     (Truls Winther Tausheten og ordet 21 1972)
  • Proust søker den tapte tid for å unnslippe tidens forbannelse, i sammenfallet mellom fortid og nåtid
     (Ragnhild Evang Reinton På sporet av Marcel Proust 211 1993)
  • sammenfallet mellom Darwins og Wallaces teoriutvikling
     (Thomas Hylland Eriksen Charles Darwin 58 1997)
  • sammenfallene mellom det ytre og det indre
     (Inger Elisabeth Hansen Blindsoner 86 2003)
2 
det å falle sammen i tid
; sammentreff
SITATER
  • et menneske som på grunn av sammenfall av uheldige omstendigheter er sliten og nedfor
     (Niels Chr. Geelmuyden Kjempers ødeland 87 1993)
  • tilsynelatende meningsfylte sammenfall
     (Erik Fosnes Hansen Beretninger om beskyttelse 133 1998)
3 
sjelden
 det å falle (styrte, synke) sammen i grus
 | jf. sammenbrudd