retrospeksjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[retrospekʃo:´n]
ETYMOLOGI
avledet av latin retrospectus, perfektum partisipp av retrospicere 'se bakover på', etter mønster av latinske verbalsubstantiver; jf. retrospekt og engelsk retrospection, tysk Retrospektion
BETYDNING OG BRUK
det å se bakover i tid
; tilbakeblikk
SITATER
-
hos Hoel blir alltid hovedaktørenes forhistorie gradvis avdekket i retrospeksjon
-
det er svært vanskelig å bedrive både introspeksjon (selvransakelse) og retrospeksjon (tilbakeskuelse)