temporalisere
verb
BØYNINGtemporaliserte, temporalisert, temporalisering 
preteritum
temporaliserte
perfektum partisipp
temporalisert
verbalsubstantiv
temporalisering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[temporalise:´rə]
BETYDNING OG BRUK
litterært
plassere, forstå (noe) i en tidssammenheng, med utgangspunkt
i tid, tidens gang
; gjøre temporal
SITATER
-
den som forsøker å beskrive evigheten, må temporalisere den
-
den italienske filosofen Giambattista Vico (1668–1744) er en av de første som temporaliserer historien, det vil si som ikke lenger forstår den som et rom fylt av eksempler, advarsler og forbilder, men som en egenartet hendelsesrekke
-
en iakttaker som kan temporalisere forskjeller, dvs. som kan tenke nåtiden som forskjellig fra det som i fremtiden er ønskverdig(Tidsskrift for samfunnsforskning 2001/544)