Det Norske Akademis Ordbok

stur

Likt stavede oppslagsord
stur 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stu:r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. islandsk stúr 'sorg, motgang', norrønt stúra 'sørgmodighet'; jf. sture
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 det å være stur
; sørgmodig, nedtrykt, alvorlig stemning
2 
dialektalt
 stans, stagnasjon (i vekst, utvikling)
SITAT
  • det [var] nærmest stur i fisket
     (Nordlys 1967/173/2/3)