Det Norske Akademis Ordbok

synkronisme

synkronisme 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; synkronismen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
synkronismen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[synkroni´smə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk synchronisme, fra gresk synkhronismos; jf. synkron og suffikset -isme
BETYDNING OG BRUK
litterært
 samtidighet
; sammenfall i tid
1.1 
sammenstilling av samtidige historiske begivenheter eller personer
teknikk
 det å være synkron
; (apparaters, maskiners) samtidighet i gang
; felles svingetid (svingetall)