synkronisme
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; synkronismen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
synkronismen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[synkroni´smə]
BETYDNING OG BRUK
1
litterært
samtidighet
; sammenfall i tid
1.1
sammenstilling av samtidige historiske begivenheter eller
personer
2
teknikk
det å være synkron
; (apparaters, maskiners) samtidighet i gang
; felles svingetid (svingetall)