Det Norske Akademis Ordbok

bløt

Likt stavede oppslagsord
bløt 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLbløtt
nøytrum
bløtt
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[blø:t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form blød (med norsk -t), av gammeldansk bløthær, tilsvarer norrønt blautr; jf. formen blaut; i denne betydningen etter sammenligning med overmoden frukt, jf. også tysk blöde 'sinnssvak'; i denne betydningen iblant sammenblandet med blaud
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
om stoff, legeme
 som er av slik konsistens at det lett gir etter for trykk
1.1 
som er myk å føle på
1.2 
som man hviler behagelig på
1.3 
om trykk
 lett
; elastisk
1.4 
især som adverb
 myk og lett
2 
muntlig
 mentalt svekket
; sløv (av alderdom)
2.1 
muntlig, om person
 som sier flaue vitser
2.2 
om vitser eller ordspill
 flau
; tåpelig
3 
overført, om person
 lett mottagelig for inntrykk
; som lett gir etter for bønner
; følsom
3.1 
som setter noen i en vemodig, rørt stemning
3.2 
om stemning
 velvillig
; mild
4 
mest overført, om former, farger
 som ikke har skarpe overganger
; avrundet
; avdempet
4.1 
om følelser
 som inngis av slike former, farger eller lyd
4.2 
om språks lydsystem
 som er kjennetegnet ved (relativt) klare, enkle fonemer og lydgrupper og (forholdsvis) glidende melodiøs intonasjon (med få vislelyd, affrikater e.l. og uten skarpe toneoverganger)
5 
muntlig, om språklyd, især om b, d, g i visse stillinger
 stemt, med stemmeklang
5.1 
om personer eller land(sdel)
 som i tale viser overgang til slike konsonanter fra ustemte
6 
overført
 kjennetegnet ved menneskelige, humanistiske verdier, til forskjell fra maskinelle, tekniske e.l.
7 
overført, nedsettende
 kraftløs
8 
våt (av regn eller annen væte)
1 
om stoff, legeme
 som er av slik konsistens at det lett gir etter for trykk
 | motsatt hard
EKSEMPLER
  • bløt voks
  • en bløt frukt
     | (også:) frukt som er begynt å råtne
  • bløtt metall
  • en bløt hatt
     | myk; motsatt stiv
SITATER
  • i «blaut» synes ham [nordmannen] at være mere mollities end i «blød»
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,2 184)
  • hendes bløde, lyse hår
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 197)
  • det bløte kinnet lå inntil hans
     (Knut Faldbakken Bad boy LBK 1988)
  • Marte hadde bløte og store lepper
     (Toril Brekke Gullrush LBK 2008)
UTTRYKK
bløt kake
kake fylt med krem e.l.
 | jf. bløtkake
  • et par dage før fødselsdagen kom der sendende en stor bløt kake til Olaug fra tante Emmy
     (Dikken Zwilgmeyer Inger-Johanne-bøkerne II 44 1915)
bløtt vann
se vann
1.1 
som er myk å føle på
 | motsatt stiv, ru
1.2 
som man hviler behagelig på
EKSEMPEL
  • ligge bløtt
SITATER
  • [han] satte sig dybt tilbage i en stor, blød lænestol
     (Amalie Skram Samlede Værker II 495)
  • græssets bløde teppe
     (Henrik Ibsen Catilina 56 1875)
  • bløt og dunete som en andunge
     (Jens Bjørneboe Under en hårdere himmel 69 1957)
  • de bløte putene har ennå dype søkk og kratere etter gårsdagens middagsselskap
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie LBK 1989)
1.3 
om trykk
 lett
; elastisk
EKSEMPEL
  • et bløtt håndtrykk
SITAT
  • musikk, i klaverspill
     
    jeg har denne sjeldne evnen til å skape et bløtt anslag
     (Ketil Bjørnstad Til musikken LBK 2004)
1.4 
især som adverb
 myk og lett
EKSEMPEL
  • ligge bløtt og deilig
SITATER
  • han lå så blødt i puderne
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 121 1895)
  • han syntes at Sabina måtte løfte seg opp fra sanden og smelte sammen med den gjennomskinnelige, bløte luften
     (Karsten Alnæs Sabina LBK 1994)
UTTRYKK
falle bløtt
1 
falle lett, uten tyngde
  • sneen falder blødt og tæt
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 129)
2 
om person
 falle på noe som gir etter, så man ikke slår seg, får støt
2 
muntlig
 mentalt svekket
; sløv (av alderdom)
EKSEMPEL
  • han er blitt helt bløt nå
SITATER
  • huf, varmt idag. Hjernen blir blød og forfalden til banaliteter
     (Arne Garborg Trætte Mænd 30 1891)
     | jf. bløthjernet
  • jeg er riktignok, ifølge vitenskapen, sinnssyk akkurat nå, men helt bløt er jeg ikke blitt
     (Bjørnar Pedersen og Egil Birkeland Hillman Hunter LBK 2000)
  • tænk Anders Cederstrøm som blev lidt blød paa skallen
     (Knut Hamsuns brev II 228)
UTTRYKK
være bløt på pæra (pæren)
se pære
; jf. også være bløt på pergamotten
2.1 
muntlig, om person
 som sier flaue vitser
EKSEMPEL
  • en bløt fyr
2.2 
om vitser eller ordspill
 flau
; tåpelig
 | jf. blødme
EKSEMPEL
  • bløte vitser
3 
overført, om person
 lett mottagelig for inntrykk
; som lett gir etter for bønner
; følsom
SITATER
  • en ung, blød sjæl kan gi efter for et indtryk
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 260)
  • så blødt et sind som hans
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 137 1886)
  • ofte blir mit øje tåget, tanken ydmyg, sindet blødt
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 133)
  • far, som ellers var så blød og varmhjertet
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 104 1895)
  • Irene … ser på ham med et blødt udtryk
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 144 1899)
  • kjærlighet handlet ikke om å være bløt og ettergivende
     (Torun Lian Undrene i vår familie LBK 2008)
UTTRYKK
bli bløt om hjertet
bli rørt
  • da hun kom ind i det svagt oplyste paaklædningsværelse … blev hun blød om hjertet
     (Alexander L. Kielland Fortuna 15 1884)
  • gutten saa saa taknemmelig paa mig med sine mørke øine, at jeg blev ganske bløt om hjertet
     (Christian Sparre «Alabama» 123 1911)
3.1 
som setter noen i en vemodig, rørt stemning
SITATER
3.2 
om stemning
 velvillig
; mild
SITAT
  • stemningen havde været noksaa blød …, men nu slog den om og blev haard som sten
     (Alexander L. Kielland Garman og Worse (1899) 175)
4 
mest overført, om former, farger
 som ikke har skarpe overganger
; avrundet
; avdempet
EKSEMPEL
  • kjolen falt i bløte folder
SITATER
  • de bløde barnetræk … var blit saa skarpe
     (Amalie Skram Samlede Værker II 513)
  • stuen var hyllet i skygger blødt
     (Henrik Ibsen Digte 105 1875)
  • [sjøen] rulled sig ind over fjæren, skylled blødt hen over stenene
     (Amalie Skram Samlede Værker II 362)
  • det svinnende lyset faller bløtt på henne
     (Odd Klippenvåg Et personlig anliggende LBK 2013)
  • om lyd, klang
     
    jeg havde ikke tænkt at clarinet kunde have saa bløde behagelige toner
     (Sophie Dedekam Dagbok og brev fra en reise til Paris i 1845 25)
     | motsatt skarp
  • om lyd, klang
     
    klangen er blød og hjemlig mild
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 119)
  • publikum … vil ha litt bløtere (dvs. garvesyrefattigere) viner
     (Haakon Svensson Vin og brennevin (1981) 49/1)
4.1 
om følelser
 som inngis av slike former, farger eller lyd
SITAT
  • denne fine silkeknitren fyldte ham med et blødt behag
     (Amalie Skram Samlede Værker II 439)
4.2 
om språks lydsystem
 som er kjennetegnet ved (relativt) klare, enkle fonemer og lydgrupper og (forholdsvis) glidende melodiøs intonasjon (med få vislelyd, affrikater e.l. og uten skarpe toneoverganger)
EKSEMPEL
  • et bløtt språk
SITATER
  • dialecten [i Setesdalen] er saa blød, at talen næsten klinger som sang
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 431)
  • bløtt københavnerdansk
     (Liv Køltzow Verden forsvinner 95 1997)
5 
muntlig, om språklyd, især om b, d, g i visse stillinger
 stemt, med stemmeklang
SITAT
  • livet har fart hardt med hans skarre-r og bløte konsonanter
     (Tore Rem Sin egen herre 377 2009)
5.1 
om personer eller land(sdel)
 som i tale viser overgang til slike konsonanter fra ustemte
SITAT
  • det forbauser meg også å høre den bløte dialekten fra den aller sørligste kyststripen
     (Jens Bjørneboe Haiene 132 1974)
UTTRYKK
den bløde kyststribe
kystlandskapet fra litt sørvest for Tvedestrand til midt på Karmøy (hvor man uttaler de harde konsonantene p,t,k som bløte, dvs. b,d,g)
 | med etterligning av dialektal uttale
  • [Bjørneboes] far konsulen har et omdømme som strekker seg langs den bløde kyststribe og langt inn i landet
     (Tore Rem Sin egen herre 61 2009)
6 
overført
 kjennetegnet ved menneskelige, humanistiske verdier, til forskjell fra maskinelle, tekniske e.l.
UTTRYKK
bløt trafikant
sjelden
 myk trafikant
  • enhver forbikjøring [er] risikobetont, særlig for «bløte» trafikanter
     (Arbeider-Avisa 1969/51/11/7)
bløte fag
medisin
 allmennmedisin, psykiatri, sosialmedisin; til forskjell fra tradisjonelle fag som anatomi, fysiologi, kirurgi osv.
 | jf. myk
7 
overført, nedsettende
 kraftløs
SITATER
  • Carsten Løvdahl følte, at han blev blød i knærne
     (Alexander L. Kielland Fortuna 232 1884)
  • at selve bankchef Christensen … spurgte i en ærbødig og alligevel halvt kameratslig tone … det gjorde ham saa underligt blød
     (Alexander L. Kielland Sankt Hans Fest 51 1887)
  • [Rosmer] knækker fornemt sammen ved den første modgang. Han er fin og sart og saare blaut
     (Knut Hamsun Paa Turné 35)
  • ei ræddes vi for de bløde daner, thi intet mod er der i dem
     (Jacob Aall (oversetter) Snorre Sturlesons norske Kongers Sagaer I side 176 1838)
  • de bløde danske
     (Peter Egge Inde i Fjordene 150 1920)
8 
våt (av regn eller annen væte)
EKSEMPEL
  • være bløt på bena
SITATER
  • bløt til skinnet blev han efter få minutters forløp
     (Roald Amundsen et al. Gjennem luften til 88° nord 88 1925)
  • de første dunkene av tømmerhaker mot blaute stokker
     (Dagbladet 1969/218/17/4)
  • en tømmerfløter må finne seg i å bli blaut over hele kroppen noen ganger i fløtningstiden
     (Glåmdalen 1969/113/3/4)
  • med koster og skuffer skrapte vi sand og møkk sammen i svære hauger i rennesteinen. Det var som tjukk graut eller blaut velling
     (Einar Gerhardsen Unge år 108 1974)
  • de bløte, skitne klærne
     (Tormod Haugen Øglene kommer LBK 1991)
  • det hadde vært sol og bløt snø mesteparten av [ski]turen
     (Thorvald Steen Det hvite badehuset 77 2017)
     | dvs. snø med mye vann