Det Norske Akademis Ordbok

"gresk-mytologi"

73 treff

  • diktergud

    substantiv gud som inspirerer og beskytter diktere, særlig om Apollon i gresk mytologi og Brage i norrøn mytologi ...
  • medusa

    substantiv medusahode ...
  • solhest

    substantiv en(hver) av hestene i solguden Helios’ firspann (i gresk mytologi) ...
  • lotustre

    substantiv tre med frukt som gir en behagelig døsighet, tre i trollheggfamilien med oransje, rognebærstore stenfrukter vitenskapelig navn Ziziphus lotus ...
  • triton

    substantiv havgud med kropp som ender i én eller to fiskehaler, vannsalamander ...
  • pluton

    substantiv større legeme av en dypbergart dannet ved størkning av en smeltemasse dypt under jordoverflaten ...
  • hebeskjønn

    adjektiv ung og skjønn ...
  • polyppdyr

    substantiv nesledyr ...
  • hebestøtte

    substantiv støtte, statue av gudinnen Hebe ...
  • herkulesbedrift

    substantiv kjempemessig, gigantisk bedrift, dåd ...
  • herkuleskraft

    substantiv kjempemessig kraft ...
  • asklepiade

    substantiv prest og/eller lege ved Asklepios’ helligdom, tempel, gresk lege ...
  • atlasspinner

    substantiv svært stor tropisk sommerfugl i familien påfuglspinnere med forvingespisser som ligner slangehoder vitenskapelig navn Attacus atlas ...
  • hesperide

    substantiv enhver av nattens døtre som bodde lengst mot vest og sammen med en drage voktet de gylne epler som gav evig ungdom ...
  • oreade

    substantiv nymfe med tilhold i fjellene ...
  • atlasbyrde

    substantiv byrde så tung som den Atlas bærer ...
  • myrmidoner

    substantiv medlem av et folk i gresk mytologi (hos Homer ledet av Akilles) ...
  • plutonisk

    adjektiv som har sammenheng med, utgår fra, minner om Pluton (underverdenens gud i gresk mytologi), som er dannet ved størkning av smeltemasser i dypet til forskjell fra neptunis...
  • kjærlighetsgud

    substantiv gud(en) for kjærlighet, jf. amorin, statue eller bilde av kjærlighetsgud jf. amorin, erot ...
  • orfisk

    adjektiv som gjelder, angår Orfeus og orfisisme ...
  • elyseisk

    adjektiv som hører til Elysion ...
  • herkuleskølle

    substantiv svær, tung kølle (som Herkules ifølge mytologien bar) ...
  • dionysisme

    substantiv det å dyrke en dionysisk, løssluppen, tøylesløs levemåte ...
  • orfisisme

    substantiv religiøst-filosofisk retning eller lære som forkynner arvesynd og sjelevandring ...
  • herkulesstøtte

    substantiv et(hvert) av de to forberg nord og sør for Gibraltarstredet som man i oldtiden trodde var støtter eller søyler reist av Herkules ...
  • pyton

    substantiv pytonslange, skinn av pytonslange, brukt til å lage sko, vesker, belter o.l. ...
  • ægide

    substantiv Athenes, Zeus’ eller Apollons skjold, beskyttelse ...
  • korybant

    substantiv medlem av gruppe av væpnede dansere som dyrket den frygiske gudinnen Kybele med ekstatiske danser til støyende musikk ...
  • promethium

    substantiv radioaktivt, metallisk grunnstoff (lantanoid) som finnes i uranholdige mineraler som et fisjonsprodukt, brukt i små atomdrevne batterier i satellitter kjemisk symbol Pm ...
  • jaktgudinne

    substantiv gudinne for jakt ...
  • solvogn

    substantiv vogn som solguden i gresk mytologi kjørte med over himmelen, (figur av) solen på sin vogn, fremstilt som en rund skive av bronse på et understell av hjul med hest(...
  • kadmium

    substantiv blankt, sølvhvitt, svært giftig metallisk grunnstoff med svakt blålig skjær, brukt ved kadmiering, i fargepigmenter, nikkel-kadmium-batterier og kontrollstave...
  • medusahode

    substantiv (kunstnerisk fremstilling av) det greske mytologiske vesenet Medusas hode, slangestjerne i slekten medusahoderslekt av slangestjerner med sterkt grenete armer ...
  • panasé

    substantiv universallegemiddel ...
  • harpy

    substantiv fabeldyr som er halvt kvinne og halvt fugl, harpyørn ...
  • følgeskare

    substantiv skare, flokk som følger, ledsager noen jf. følgerskare ...
  • kjærlighetsgudinne

    substantiv gudinne(n) for kjærlighet, statue eller bilde av kjærlighetsgudinne ...
  • orfiker

    substantiv tilhenger, dyrker av orfisisme ...
  • adonis

    substantiv vakker og velskapt ung mann, plante i slekten adonisslekt i soleiefamilien av ett- eller flerårige planter med finflikede blad jf. våradonis ...
  • daimon

    substantiv gud eller gudinne ...
  • daimonisk

    adjektiv som gjelder daimon(er), gud(er), guddom(mer) ...
  • adonisk

    adjektiv som ser ut som en adonis, adonisk vers ...
  • atlant

    substantiv søyle eller pilaster i form av mann som med hodet bærer, støtter tak, bjelkeverk e.l. jf. karyatide ...
  • najade

    substantiv nymfe som holdt til i elver eller kilder ...
  • narsissist

    substantiv person som har anlegg for eller ligger under for narsissisme ...
  • amasone

    substantiv medlem av et mytisk folk av kvinnelige krigere, mannhaftig (og brysk) kvinne ...
  • halvgud

    substantiv menneske som er opptatt blant gudene, person som anses som overmenneskelig ...
  • atlas

    substantiv kartsamling i bokform, samling i bokform av systematisk ordnede illustrasjoner (innenfor et avgrenset fagområde), ringvirvel ...
  • herkulisk

    adjektiv gigantisk ...
  • nereide

    substantiv havnymfe (datter av havguden Nereus), flerbørstemark i familien nereiderfamilie av marine lange og slanke flerbørstemark ...
  • hydra

    substantiv fabeluhyre (en slags slange) i sumpene ved Lerna (den lerneiske hydra) som fikk to nye hoder for hvert som ble hugget av, og som ble drept av Herakles (Herkules), onde som det er vans...
  • furie

    substantiv kvinnelig ond ånd som tilhører dødsriket, rasende kvinne ...
  • kyklop

    substantiv kjempe med bare ett øye midt i pannen ...
  • megære

    substantiv rasende, hevngjerrig kvinne (som plager omgivelsene) jf. furie ...
  • dryade

    substantiv skognymfe som er knyttet til et bestemt tre, og som dør sammen med det, slank og yndig ung pike ...
  • nektar

    substantiv gudedrikk i gresk mytologi, sukkerholdig væske i blomster ...
  • mytologi

    substantiv lære, vitenskap om myter, (fremstilling av) et folks mytergruppe av myter ...
  • titan

    substantiv urvesen i gudeslekt som forsøkte å stjele makt fra de olympiske gudene, men ble nedkjempet, person med mektige, overmenneskelige krefter og sterk lidenskap jf. gigant, h...
  • fergemann

    substantiv mann som styrer, betjener en ferge jf. fløttmann, skuddermann ...
  • nemesis

    substantiv skjebnens rettferdige gjengjeldelse (av f.eks. hovmod), erkefiende ...
  • nessosskjorte

    substantiv skjorte, smurt inn i den drepte kentauren Nessos’ blod, som Herakles fikk tilsendt, og som gav ham så store smerter at han døde, noe som man ikke kan frigjø...
  • sfinks

    substantiv fabelvesen med løvekropp og menneskelig bryst og hode, egyptisk steinfigur av en sfinks, særlig i liggende stilling, person som er (eller legger an på å vir...
  • narsissisme

    substantiv overdreven eller sykelig opptatthet av egen person ...
  • sirene

    substantiv kvinnelig vesen med fuglekropp og kvinnehode, som ifølge sagnet søkte å lokke sjømenn i døden med sin forførende sang, vakker, forføren...
  • eske

    substantiv mindre beholder, vanligvis med lokk, brukt til oppbevaring av gjenstander e.l., jf. tine, kiste, skrin, kartong, dåse, kopp (særlig til smør) jf. ask, øskje...
  • satyr

    substantiv (vellystig) mannlig skogvesen i gresk mytologi (avbildet med bukkeben, brakknese, spisse ører, liten hale og fallos), jf. faun, silen, sterkt sanselig, lysten mann jf. bukk ...
  • kimære

    substantiv dragelignende dyreskikkelse, brukt som dekorasjon, især på gotiske middelalderkirker, planteindivid dannet ved sammenvoksing av to forskjellige arter, individ frembrakt ...
  • faun

    substantiv mytologisk skapning med overkropp som et menneske og underkropp som en geit (som våker over buskapens trivsel og over skog og mark), vellystig gammel mann ...
  • hybris

    substantiv overmot eller hovmod som et menneske viser når det prøver å heve seg over de begrensningene gudene har satt, overmot ...
  • jernalder

    substantiv den siste av de fem verdensaldrei gresk mytologi (gjengitt hos dikteren Hesiod, ca. 700 f.Kr.), fylt av voldshandlinger og urett, kulturperiode etter bronsealderen, da det ble vanlig...
  • kaos

    substantiv gapende nattmørkt tomrom, urmørke som skal ha vært til før verden ble skapt, (tilstand av) vill forvirring eller uorden, tilstand ved et system kjennetegn...
  • overflødighetshorn

    substantiv stort horn fylt av blomster og frukter, benyttet som symbol på fruktbarhet og overflod, noe eller noen som har et stort, rikt innhold, som rommer mye av noe ...
  • gresk

    adjektiv som gjelder Hellas og grekere, som skriver seg fra eller forbindes med Hellas, især i klassisk tid uforståelig ...

Viser treff 1 til 73 av 73 totalt