korybant
substantiv
BØYNINGen; korybanten, korybanter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
korybanten
ubestemt form flertall
korybanter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[koryba´nt]
ETYMOLOGI
fra trolig via tysk Korybant eller fransk corybante, av latin Corybantis, genitiv av Corybas, fra gresk korybas
BETYDNING OG BRUK
i gresk mytologi
medlem av gruppe av væpnede dansere som dyrket den frygiske gudinnen Kybele med ekstatiske
danser til støyende musikk
SITAT
-
jeg har set korybantenes vilde nymaanedans paa det hellige snefjeld Tmolos, hvor trommer, bekkener og hornpiper egget til ekstase