narsissisme
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; narsissismen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
narsissismen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[narsisi´smə]
ETYMOLOGI
fra fransk narcissisme eller engelsk narcissism,
avledet av mannsnavnet Narcissus (latinsk form, gresk Narkissos); navn
på en ung mann i klassisk romersk og gresk mytologi som ble forelsket
i sitt eget speilbilde; jf. suffikset -isme
BETYDNING OG BRUK
også psykiatri, psykologi
overdreven eller sykelig opptatthet av egen person
; overdreven selvopptatthet, selvbeundring
; selvkjærlighet
; selvdyrkelse
SITATER
-
psykologene har tatt navnet hans [Narkissos] og satt det på egenkjærligheten, som de kaller narsissisme
-
narcissismen, et hovedtema i moderne psykoanalyse og samfunnsvitenskap, er folkesykdommen i USA(Aftenposten 1983/70/11/2)
-
[mennesker] har hatt så lett for å skeie ut i den ene eller annen retning; snart i narcissisme, snart i den svarteste selvforakt
-
Jennys romantiske lengsel etter kjærlighet strides med hennes narsissisme, som hun både ønsker å oppheve og bekrefte gjennom lidenskapen
-
den postmoderne narsissismen kan komme i mild eller farlig versjon, men er først og fremst noe moralsk forkastelig og en sykdom som er overalt og i alle. Ja, bortsett fra i deg selv(Lena Lindgren Ekko 91 2021)