Det Norske Akademis Ordbok

kimære

kimære 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kimæren, kimærer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kimæren
ubestemt form flertall
kimærer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çimæ:`rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk chimère, fra latin chimaera, fra gresk khimaira, grunnbetydning 'geit'; i gresk mytologi navn på et ildspyende uhyre i Lykia, som foran var en løve, i midten en geit og bak en drage
BETYDNING OG BRUK
kunsthistorie, arkitektur
 dragelignende dyreskikkelse, brukt som dekorasjon, især på gotiske middelalderkirker
EKSEMPEL
  • kimærene på Notre Dame
SITAT
  • hellige menn med kors er plassert manende over kimærenes hoder
     (Åsfrid Svensen Orden og kaos 94 1991)
botanikk
 planteindivid dannet ved sammenvoksing av to forskjellige arter
zoologi
 individ frembrakt ved fusjon av deler av embryo fra forskjellige dyr eller dyrearter
3.1 
dialektalt
 havmus
litterært
 hjernespinn
; fantasifoster
 | jf. utopi
SITATER
  • skal følelsen, mens den i barmen gjærer … forcere sig til ydelse af frugt, da fødes store eller små chimærer
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 164)
  • [avrustningspolitikken var] basert på den kimære, at der aldri mere vilde bli krig i verden
     (Morgenbladet 1933/139/4/2)
  • hverken kjærligheten eller skjønnheten er flyktige kimærer, henflytende drømmebilleder, skapt av menneskers intelligens; de beror på uutryddelige instinkter
     (Lorentz Eckhoff Førerne i vår tids franske litteratur 24 1928)
  • … når en plutselig blir vekket opp av en intens, mørk drøm og i begynnelsen ikke er i stand til å gripe hva som er kimærer og hva som er våken håndfasthet
     (Carl Fredrik Engelstad De levendes land 92 1986)