kimære
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kimæren, kimærer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kimæren
ubestemt form flertall
kimærer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çimæ:`rə]
ETYMOLOGI
via fransk chimère, fra latin chimaera, fra gresk khimaira, grunnbetydning 'geit'; i gresk mytologi navn på et ildspyende uhyre
i Lykia, som foran var en løve, i midten en geit og bak en drage
BETYDNING OG BRUK
1
kunsthistorie, arkitektur
dragelignende dyreskikkelse, brukt som dekorasjon, især
på gotiske middelalderkirker
EKSEMPEL
-
kimærene på Notre Dame
2
botanikk
planteindivid dannet ved sammenvoksing av to forskjellige
arter
3
zoologi
individ frembrakt ved fusjon av deler av embryo fra forskjellige
dyr eller dyrearter
4
litterært
hjernespinn
; fantasifoster
| jf. utopi
SITATER
-
skal følelsen, mens den i barmen gjærer … forcere sig til ydelse af frugt, da fødes store eller små chimærer
-
[avrustningspolitikken var] basert på den kimære, at der aldri mere vilde bli krig i verden(Morgenbladet 1933/139/4/2)
-
hverken kjærligheten eller skjønnheten er flyktige kimærer, henflytende drømmebilleder, skapt av menneskers intelligens; de beror på uutryddelige instinkter