Det Norske Akademis Ordbok

narsissist

narsissist 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; narsissisten, narsissister
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
narsissisten
ubestemt form flertall
narsissister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[narsisi´st]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til mannsnavnet Narcissus (latinsk form, gresk Narkissos), navn på en ung mann i klassisk romersk og gresk mytologi, se narsissisme; jf. engelsk narcissist, fransk narcissiste; jf. suffikset -ist
BETYDNING OG BRUK
også psykiatri, psykologi
 person som har anlegg for eller ligger under for narsissisme
; selvdyrker
; selvnyter
SITATER
  • samvittighetslivet er også forkrøplet for den typiske voksne narsissisten
     (Vibeke Engelstad Jeg er meg, du er deg 87 1979)
  • Reidar er hovedperson for Reidar. Narsisisten, selvdyrkeren
     (Sidsel Mørck Forhold 33 1982)
  • portrettet av Hilde er et portrett av en narsissist, d.v.s. en person som søker seg selv som kjærlighetsobjekt
     (Øystein Rottem Fantasiens tiår 358 1990)